hits

premenstruell middelaldrende dame på date

...hvis hun kommer så langt. 

Jeg får besøk av en kjekk mann om 2 timer, og mens jeg vandrer hjelpeløst rundt fra klesskap til speil tilbake til klesskap, pulsen stigende og selvtilliten synkende, tenker jeg for meg selv: En dag skal jeg skrive et blogginnlegg om å forberede seg til date når man er premenstruell middelaldrende dame. Poenget er at det er KOMPLETT umulig, og dermed brøt jeg like gjerne klesskap til speil til klesskap-stafetten og bestemte meg for å skildre galskapen. Kanskje både skap og speil får tenkt seg om og oppfører seg bedre hvis vi alle tar en liten pause fra hverandre.

Jeg mener, man er jo ikke bare premenstruell, man er jo klimakteriell i TILLEGG og burde egentlig komme med advarsel:

"Hold avstand!"

"Må ikke tilsnakkes"!

"Fare ved berøring!"

"Må ikke åpnes!" 

Premenstruell og klimakteriell. Som om ikke dating-livet var krevende nok i seg selv. Nå skal ikke jeg på noen første date, men samtidig er det såpass nytt at man har lyst til å være litt fin, og her ligger roten til problemene: Den evige pms-konflikten mellom å ville se tiltrekkende ut og behovet for å dekke seg til med et laken FOR MAN SER JO FOR J. UT UANSETT!!! 

(Gud, jeg håper han ikke rekker å lese dette for da står jeg i fare for å få løst hele problemet ved at det ikke blir noen date)

Det eneste jeg klarer å bli enig med speilet om er sko. Sko sitter der de skal, sklir ikke opp eller ned og befinner seg på et område på kroppen som ikke siger eller tyter ut uansett. I motsetning til de fleste andre områder. Sitter skjørtet 5 cm for langt ned tyter bilringen (den største i en familie på ca 3) ut over. Sklir det 5 cm for langt opp kommer bak-lår-valkene frem, og man må gå lett bakoverbøyd hele kvelden. Valg av topp er om mulig en enda mer fininstilt prosess: Her handler det om å velge slik at den delen av anatomien som faktisk tar seg bra ut, det korte område med liten omkrets rett under puppene, fremheves. En LIIITEN forskyvning her, og fokuset kommer på bilring nr 1. Er toppen for lang skjuler man nederste del av skjørtet, poeng med skjørt dermed borte. Er den for kort fremhever den et litt for omfangsrikt hofteparti. Er den for mye utringet faller ting ut på oversiden, er den for lite utringet ser man ut som fotball-hue. Og da har vi ikke engang BEGYNT på fargevalget. 

Pr. nuh sitter jeg foran pc i en topp som er for lang og et skjørt som er for kort. Håret orker jeg ikke å forholde meg til i det hele tatt, trynet er sminkefritt og minen er muggen. Har flere ganger vært inne på tanken om joggebukse, liksom bare skli over i neste fase av forholdet sånn tilfeldig, men da virker alt forarbeidet man allerede har gjort så bortkastet. Skrubbing, kuring, klipping og you name it, for å bli gjemt i en uformelig joggebukse?

Var det her det bar galt avsted? Gikk jeg for hardt ut, og la dermed alt for høye forventninger til resten av prosessen, uten å ta høyde for min nåværende tilstand? Argh, det er så lett å være etterpåklok! Pms-forbannelsen består jo bl.a. av en kraftig nedsatt evne til å gjøre gode vurderinger. 

Skal bare føne håret før det tørker helt, et øyeblikk.

Pokker: Ironien er ikke bortkastet på meg på tross av min hormon-frynsete mentale tilstand: Hårkuren jeg har brukt har fått mitt allerede tynne hår ned på et sykelig nivå. Fjonene henger nå så rett ned og er så totalt blottet for volum og liv at en blyantstrek tegnet med en nyspisset HB langs en linjal mellom sola og Roa hadde sett tjukk og krøllete ut i forhold.

I mellomtiden har svettetoktene fått meg til å måtte skifte topp. Sees snart kjære :-D

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

madebygb

madebygb

50, Lunner

Hei på seg, Gunhild her :-) Hobbykunstner/fotograf som innimellom reiser på tur. For eksempel til Mexico. Koselig å se deg :-) Ønsker du mer info om malerier/tegninger og annet ta kontakt på gunhild@gallerigb.com eller besøk meg på facebook: gallerigb

Kategorier

Arkiv