hits

ikke så høy

og da hjelper det ikke å være mørk: Maler på et gedigent lerret, og oppdager for ørtende gang i livet at å være 163 har enkelte begrensninger. For eksempel rekker man da ikke opp til toppen av lerretet selv om det står på nederste spor på staffeliet. Hrmf. 

Har hatt en uvanlig hektisk (og givende) jobb-periode, med litt annet krøll innimellom, men nå er jeg tilbake i vanlig modus. Og tenker på at det er så lett for meg å skylde på at jeg jobber mye når jeg ikke får malt: Ja, jeg gjør det, men jeg har fortsatt flere timer (de fleste dager) som står til min egen disposisjon, og da handler det mye om valg: jeg klarer for eksempel alltid å få tid til å trene, hvilket er bra, og å spille på mobilen, hvilket ikke er så bra... Med den innsiktet langt fremme i bevisstheten går jeg en forhåpentligvis produktiv uke i møte :-D

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar