hits

a lonely hearts perspective

Var en tur innom Galleri Brande i dag og knipset en masse bilder av alt det flotte de har der nå før jul. Da jeg kom hjem og lastet opp bildene var det en ting som slo meg, et uttrykk som gikk igjen i mange av de motivene jeg hadde valgt ut, eller kanskje det bare er min tolkning: De ser liksom litt ensomme ut?

Jeg er så heldig at jeg har et liv og et nettverk som gjør at jeg kan velge om jeg vil være alene eller ikke, og det er sjelden jeg føler meg ensom. Det er noe jeg til vanlig er bevisst på og takknemlig for. I tillegg er jeg en smule introvert og har stort behov for alenetid. Men i dag føler jeg meg altså litt ensom. Det er lørdag ettermiddag og jeg er alene. Skal på en ekstra nattevakt, så det var forsåvidt aldri noen vits i å prøve å lage noen spennende planer heller.  Høyt henger de og så videre. 

Så her sitter jeg altså og føler meg litt ensom. Uten at jeg med det ønsker at noe var annerledes i livet mitt, jeg liker det godt akkurat som det er. Er bare litt...ensom. Akkurat nå...

...etter å ha vært på vift på formiddagen, få timer før jeg drar på jobb for å tilbringe 9,5 time med en god kollega, og mens jeg chatter med 3 venner samtidig... Hm...

...snakk om at å skrive ting ned kan få de til å framstå i et annet lys: Ensomhetsfølelse, som man nå ser var godt iblandet selvmedlidenhet/selvopptatthet, betraktelig krympet under skriving av dette innlegg. Det som er mer reelt er frykt for ensomhet, og den tror jeg er universell. Hvorfor snakker vi så lite om det? Hvorfor er det tabu å si høyt at man føler seg ensom? For det kjente jeg på nå mens jeg skrev dette, at her tråkker jeg egentlig godt uttafor komfortsona mi. De aller fleste vil oppleve det i en eller annen periode i livet, og vi er alle redde for det. Hvorfor skal det da føles ydmykende å innrømme det?

I jobbsammenheng har jeg opp gjennom årene sett så mange former for ensomhet, også mange man vanligvis ikke tenker på muligheten av, og det har lært meg at ensomhet er noe du ikke kan garantere deg mot. Og her burde jeg ha et inspirerende klokt ord, en oppløftende historie eller et godt råd som avslutning, men dette er ikke en slik blogg. Noen ganger er det lov å bare føle seg litt ensom, og det er greit :-)

Alle foto er av kunst nå tilgjengelig hos Galleri Brande

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar