...og turen går til...

...Wales!

19 september pakker jeg trillekofferten jeg har arvet av min kjære bestefar, håper den fortsatt passer i håndbagasjen, og setter meg på flyet til Cardiff. Dvs, det gjør jeg strengt tatt ikke, for av en eller annen grunn flyr man ikke direkte til Wales fra Norge, så jeg mellomlander i Amsterdam. Muligens med et stort "Jeg reiser alene"-skilt hengende om halsen. Nei vent, det bør jeg vel få på plass allerede på Gardermoen... Aldri reist alene, synes Gardermoen er vanskeligere å orientere seg på (i? rundt?) enn statsbudsjettet, dette kan bli spennende. En natt i Cardiff, deretter bærer det til en liten by ved navn St. Johns, valgt bla fordi det var det eneste stedsnavnet i dette landet jeg har sjans til å uttale. Hvordan jeg kommer meg dit fra Cardiff er enda ikke på plass, men hei, hvor stort kan Wales være egentlig? 

Jeg reiser altså lett, prioriterer kamerautstyr og regntøy, og så får jeg se hvordan denne ideen om å oppholde seg i en liten landsby mutters alene en uke kommer til å fungere i forhold til min ide om ettertanke, refleksjon og... fillern, hva var det tredje igjen?

Enn så lenge, her er skisse til neste maleri, lerretet klar på staffeliet:

Gud, snakker de i det hele tatt engelsk i Wales? 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits