nytt låvebilde og nesten-kandidat til "1000 strange ways to die"

Kort oppsummert for dere som ikke har tid til å lese fullversjonen: Prisen gikk akkurat kraftig opp på disse, for jeg må ha risikotillegg. Først: Her er "skoovertrekk"- bilde ferdig på låveveggen sin:




Vi planlegger jo å rive denne låven, og det var på en måte det jeg tjuvstartet med når jeg begynte å lage disse bildene. Når jeg henter materiale tar jeg av løse bord på baksiden av låven, der de har stått og blitt vakkert solbleket i mange tiår. På baksiden er det et åpent rom under selve bygget, slik at når jeg står der har jeg låven over meg.

Grunnen til riveplanene er at kjære gamle låven ligger i en skråning på leirgrunn, og der har den ligget en stund, så lenge faktisk at den har blitt lei av det og på egenhånd begynt å bevege seg videre nedover skråningen. I går var jeg ute for å hente mer materiale, og plukket av et par løse bord som jeg bare kunne ta med henda. Så går jeg videre til et som kun henger på en spiker, finner frem brekkjernet, kiler det bak planken, drar til og

Klank! Dunk! To trebiter faller ned fra oven, og midtre støttepilar, en av 3 som holder bygget oppe og som har stått en smule på skrå i flere år, går over ende ved siden av meg. Kjæææære vene, jeg tror jeg hadde et lite hjerteinfarkt, da jeg et eviglangt sekund forberedte jeg meg på å få hele låven i hodet. 

Så skjedde ikke, og jeg løp, lett hysterisk (det høres mye bedre ut enn fullstendig ute av kontroll, som er nærmere sannheten) opp til huset med hjertebank som en 80-åring på skatboard for første gang. Her tar vi en pause i historien for å vise et detaljbilde:



Tilbake til historien: Jeg var altså ikke død som følge av fått en låve i hodet. Min kjære var hjemme, og ble med ut for å vurdere situasjonen. Hvilket var en utfordring i seg selv da ingen av oss var spesielt ivrige på å tilbringe særlig tid bak låven dit vi måtte for faktisk å se. Dessverre var han enig med meg i at dette ikke var det gunstigste som hadde hent oss dette året. Eller forrige. 

Så har det seg sånn at min kjære er en sterk mann, hvilket skulle vise seg å bli en forutsetning for det som tilslutt ble løsningen: Etter å ha hoppet litt rundt og med en finger dyttet på forskjellige steder på låveveggen for så å skvette fort unna igjen (mest meg) uten at mer falt ned, bestemte vi oss for å gjøre et forsøk på å få skaberaklet av en støttepilar opp igjen til bærebjelken sin. 

Kort fortalt (på tide sa du?): Med muskelkraft og slegge reiste min kjære pilaren opp igjen, og kilte den fast slik at bærebjelken nå faktisk har mer støtte og er nærmere sin opprinnelige vannrette form enn den har vært siden jeg kom til Enga.

Min helt ♥

Ergo og konklusjon: Det blir flere låvebilder, men de kommer til å koste skjorta. 

God søndag 

Én kommentar

Hildur

13.04.2017 kl.11:06

Haha xD Kjempemorsom historie, og bra at det ordnet seg :P Kjempefint at du bruker plankene fra fjøsen på bildene dine :) Gjenbruk er jo tingen! :D

madebygb

15.04.2017 kl.05:45

Hildur: ikke sant ????

Skriv en ny kommentar

hits