sunday morning bliss

er det lite av på disse kanter, jeg kan på forespørsel anbefale flere godt egnede blogger for de som ønsker sånt.

Man har nemlig gått på en smell, man har fått noe man trodde var en god ide, og man har blitt lurt: Noen (undertegnede) så en dokumentar ("Sick, fat and nearly dead") om en dude som juice-faster i 3 måneder, og ble så inspirert at man besluttet å forsøke seg på en kortversjon (3 dager). Fyren strålte gjennom hele filmen, og presiserte bla a at han ikke var sulten. Og så fikk han med seg en annen dude, som heller ikke var sulten, bare hadde masse åndelige opplevelser i tillegg til enorme helsegevinster. Rense kroppen, føle seg energisk og opplagt, finne indre ro osv, ja takk! 

Indre ro MY ASS! Er nå på dag 3, og føler meg  møkkete, svimmel og matt og EKSTREMT urolig fordi jeg er SULTEN, men om ikke Ø truer med utkastelse skal jeg holde ut de timene som er igjen (og tømme Kiwi for chilinøtter og cola i morra). I tillegg skammer jeg meg, både for å  ha latt meg påvirke, og for ikke å tåle en ørliten påkjenning som dette tross alt er i den store sammenhengen. For å gjøre det enda verre sitter min kjære, som lojalt kastet seg på ideen og heller ikke har spist annet enn most spinat og brokkoli siden torsdag, i sofaen og utstråler indre ro og selvkontroll så jeg kunne KVELE ham, om han ikke var så veldig mye større enn meg. 

Dette innlegget skulle egentlig ha noen pene bilder i seg, for jeg har lekt meg med photoshop i et av utallige forsøk på å distrahere meg fra det faktum at jeg HOLDER PÅ Å SULTE I HJEL, men nå når jeg leser igjennom det jeg har skrevet ser jeg at de ikke passer særlig godt inn som illustrasjon til denne utblåsningen, så de får et eget innlegg senere. 

Man lover seg selv ALDRI å kaste seg på en sunnhetstrend ever igjen, og spesielt ALDRI å faste så mye som en time mer i hele sitt liv. 

Finnes det et NM i lavt blodsukker? MELD MEG PÅ!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits