U...

...og DERR! Slo panikken inn! Stuegulvet er fullt av maleriet p ulike stadier av etterbehandling, kontoret er dekket av et tykt lag viskelrstv og et par halvhjertede pbegynte skisser, matlysten er sterkt nedadgende (Halleluja!), stemmen min, som akkurat har snakket med en journalist fra lokalavisa, hres hektisk og rar ut, jeg plukker stadig nye tegninger og rammer ut av kontoret og legger dem utover hele spisestua bare for legge dem tilbake igjen rettetterp, og tanken p alt jeg ikke har tenkt p og dermed ikke fr stresset over og DERMED IKKE FR GJORT gjr meg anpusten her jeg sitter helt stille og skriver og kaster bort tiden og U

Jeg er s glad jeg ikke tilhrer de kunstnerne som blir over-emosjonelle og nevrotiskenr de skal vise frem bildene sine.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits