Ferdig fortelling fra skrivekurset, del 1

...av 6 tror jeg. (Se bort fra de 2 bitene jeg har publisert tidligere, den ferdige novellen ble litt annerledes) Presenteres fortlpende og med prestasjonsangst:

Hstliljer.

Halvblindt myste han opp p dra langt der oppe. S hye trinnene var blitt! Denne dra han hadde gtt inn og ut av hele sitt liv uten behve skjenke det en tanke. Men n?nesten uoverkommelig. Han sank litt sammen der han satt p trammen. N ja, det var ikke noe som hastet. Han lftet hodet mot vrsola igjen, og nt varmen mot ansiktet. Det kjentes som et kjrtegn mot kinnet. Han smilte for seg selv: Karen? Hnda hennes mot kinnet hadde kjentes slik ut. Varm og myk. ynene hennes. Han husket hvordan hun med et halvt overbrende og halvt muntert blikk hadde evnet ta brodden av sinnet hans. Gang p gang. Trygt kunne han hvile i hennes ro, vite at hun skjermet ham og andre fra ham selv. Smilet ble borte: Han savnet henne slik. De hadde holdt sammen fra de var 14 og 15, og en gang hadde han ikke kunnet forestille seg livet uten henne. N var det alt han husket. Han lftet sin egen hnd til kinnet. Huden fltes fremmed, kald. Hnden falt hjelpesls ned i fanget igjen. Noen ganger om natten, nr han var i den umulige tilstanden mellom vken og svn da alt er mulig, kunne han kjenne henne ved siden av seg. Da ble han liggende helt stille, nesten uten puste, for han visste at den minste bevegelse ville gjre at han mistet henne igjen.
?Du har blitt mildere pappa? hadde Kristin sagt forrige gang hun var her. Hadde han? Han visste ikke, men han visste at mye gikk galt den gangen Karen overlot ham til livet alene.
Han pnet ynene halvt og myser mot bakken. Sm grnne skudd stakk opp av jorda i bedene p begge sider av steinhella han satt p. Det hadde ikke regnet p lenge, hadde det vel? Han hadde luket og stelt bedene, men jorda virket trr. Han var glad i disse vrlkene, Karens pskeliljer. De var selve vren. Til stole p, aldri sviktende, aldri krevende, aldri bebreidende. Alltid vakre. Som henne. Best hente kanna.
I det samme ringte telefonen, og han kom seg mysommelig p bena.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits