det er rart

dette livet. Og noen ganger litt for mye. For meg har det helt klart vært litt i overkant de siste månedene, men på samme måte som alt kan rakne på kort tid kan også veldig mye falle på plass igjen i løpet av få dager. Ikke på samme plass, men en annen, god plass. Jobb og økonomi har vært et usikkerhetsmoment som har gnagd bak i huet på meg hele tiden, men nå har jeg fått bekreftet at det ordner seg, og jeg er så glad og lettet at det er vanskelig å finne ord. Kjenner at jeg dermed forsiktig går inn for en trygg landing i mitt nye eneboerliv. Jeg har fått en myk overgang iom at min niese har bodd hos meg hele sommeren, men nå truer hun med å flytte fra meg om ikke lenge, og da tror jeg jeg er klar:

Økonomi, check.

Hus, check

Gode mennesker, check.

Ferieplaner, check.

Maling og tegning legges på hylla en stund mens jeg driver og lander. Det betyr ikke nødvendigvis at det blir stille her inne, så titt innom :-D

kunst elva rundt 2017 uredigert

For en dag! 

Kjære vene, dette var moro! Publikumsrekord og folkefest, hvis man bruker slike uttrykk om et kunst-evenement. Det var til tider så mye folk at det var vanskelig å bevege seg mellom bildene på plassen vår. SLIK vil jeg ha det når jeg har stand! 

Tusen takk til arrangør Kreaktiv, alle av "mine" som kom for å se og besøke meg, min kjære, uunnværlige Marit (underbetalt altmuligmenneske og vandrende valium), og alle andre som bidro til denne fantastiske opplevelsen :-D

Dersom jeg skal finne noe å klage på, og det skal man jo alltid strekke seg etter...så må det være at det var så travelt at jeg aldri rakk å se resten av arrangementet. Neste år skal assistenten min få en assistent :-D

Her kommer en hel haug uredigerte inntrykk:

alle foto Øystein Zahl Einarsen

#kunstelvarundt #drammen

elverekognoseringsresultat:

Midt i stormens øye: Alt fra møbler ned til postkort må limes/spikres/forankres i broa. Alle bilder må surres til rekkverk. Men det er jo ikke noe problem: Området er bare VAKKERT, det er ventet masse folk og vi har plass midt i herligheten! Dette blir bare så GØY :-D. 

Første overraskelse på rekognoseringsturen i dag var da jeg ble gjort oppmerksom på at jeg har lest kartet over opp ned... enten det eller så har de flyttet broa sier nå jeg. 

Nå skal jeg laste bil, sees fra Drammen i morra mellom 1100 og 1700 :-D

#kunstelvarundt

last minute rescue

I går kveld var "høst" klar for søpplebøtta: Etter utallige lag med Gunhilds prikker fremsto det fortsatt like meningsløst, og iom at jeg var totalt innstilt (les fastlåst)  på at dette skulle være nonfigurativt ga jeg opp hele greia. Helt til Hilde (maler bla magiske fjell og nordlys, sjekk ut HER) kom med ideen om å male inn et tre, og vipps! Ble det en sen kveld og en tidlig morgen, men et bilde mer til utstilling :-D. Det tar litt tid å venne seg til at man har malekolleger man kan søke råd hos når man har surret alene rundt staffeliet sitt noen år.

Dermed, forutsatt at det tørker til i morra tidlig, reiser "høst", 80 x 60, til Kunst Elva Rundt i morgen søndag:

Ja jeg vet, men det tar tydeligvis litt tid før lysere sinn fører til lysere bilder :-)

Off to Drammen we go :-D

#kunstelvarundt #hildeamdalarnesen #hadelandbilledkunstnere

penselfie

LITT stolt av den må jeg si :-D

Oppdaget akkurat at fjernkontroll-ledningen er lang nok til å ta selfie med! Etter å ha hatt den i et par år bare...

Det betyr ikke at jeg plutselig har tenkt å bombardere dere med selfies, men jeg har pakket alle bildene inn i bilen så jeg hadde ikke noe annet enn meg selv og et knippe pensler, og iom at jeg allikevel hadde pyntet trynet litt i forbindelse med en helt annen spennende sak, så...

I morgen går turen til Drammen for å mellomlagre alle bildene hos en kompis, og så skal jeg spise lunsj med en venninne og rekognosere. I morgen kveld laster så Marit og jeg den STORE bilen med alt vi trenger av møbler, staffelier, verktøy, innpakning, og annet som behøves for å fylle våre 20 meter. Og så, søndag morgen klokka grytidlig: OFF WE GO :-D

veggsmykker i sitt rette element

Så vakkert kan det bli når veggsmykkene kommer på rett plass:

De 5 siste blir med til Drammen, og dersom du har lyst på et så grip sjansen, for jeg har ikke planer om å lage flere. 

Jeg tror det er den eneste type bilder jeg noen gang har lagd hvor to tredjedeler har blitt solgt lynkjapt, de fleste før jeg i det hele tatt har rukket å legge de ut for salg :-)

Her er smakebiter av de som blir med til Drammen på søndag:

 

  

og tilslutt denne som er en av mine favoritter:

...og på tampen: Synes jeg skylder dere litt iom at jeg har brukt bloggen som klagemur i det siste: Ting ser lysere ut...gode nyheter, gode kolleger, spennende muligheter, verdens beste venner, nydelig familie...såpass mye hyggelig har skjedd de siste dagene, at det er nummeret før jeg bare GLEDER MEG til søndag :-D

#kunstelvarundt #drammen

wake me up,

when september comes. 

Denne sommeren har vært og er fortsatt så krevende, at nå er jeg i grunn fornøyd: Mye sorg og endringer ispedd gledelig og spennende, alt tilsammen gir meg en følelse av at jeg ikke har hatt fast grunn under føttene siden medio april. Eller noe. Ørlite klaging der, før jeg viser dere siste ferdige akrylmaleri, "the Door"

Min mor spurte for en stund siden om det var omstendighetene som gjorde at jeg maler så mye mørke farger for tiden. Jeg dro litt på det da, men etterhvert  må jeg nok innrømme at det er noe i det: Av de 5 siste bildene har 4 vært i helt mørke farger, og det ene lyse, "whales song" er jo så dystert i tema og motiv at det i grunn er det mørkeste av dem alle :-D

Kom til Drammen søndag for en mørk opplevelse :-D

panic room

Huset bærer igjen preg av før-utstillings-panikk: Lerreter, staffelier, verktøy, bobleplast, rammer og malerier i ulike stadier av snart-ferdig spredt utover hele huset. Litt ekstra føler jeg det ble denne gangen, les forrige innlegg om 14 uventede meter... Har ikke noen løsning på det enda, for selv om jeg kanskje klarer to bilder til på rappen nå, så går jeg ikke på akkord med kvaliteten, så blir det ikke bra så blir det ikke med. Jeg har ikke evner til lynmaling eller masseprodusering.

Men det er lys i tunnelen, håp i snøret, sol over skyen: Vandrende Valium Marit har kommet seg hjem fra cruise, forøvrig en tøysete greie å holde på med når jeg trenger henne her, og i ettermiddag kommer hun hit. Ingen organiserer/løser/kreerer og valiumerer som henne :-)

I helga har jeg hatt helt fri, bare kost meg med familie, og på forhånd var jeg litt stressa ved tanken på at jeg "mistet" nesten to maledager med det. Da jeg kom hjem i går kjente jeg at det var noe av det beste jeg kunne fått, for malelysten var på topp, og et ferdigstillt, et rett-før-ferdigstilt og et påbegynt ble resultatet :-D 

Kom til Drammen på søndag, dere finner meg midt på Ypsilon-brua :-)

love is all around

20 skrekkslagne meter

Så har det skjedd igjen, man har trallet og surret og ikke fulgt ordentlig med i timen: Mens jeg har puslet og malt litt i ro og fred, dumdidumdidum, 6 små meter utstillingsplass er jo ikke mye å fylle, jeg har plenty bilder, dumdidum...har jeg hele tiden skulle ha forberedt meg på 20 meter. 20 METER!!!!! 

 

Det er en og en halv uke igjen til Kunst Elva Rundt, av de ca 10 dagene jobber jeg 4 netter og 2 dager, er bortreist 2 dager og har besøk 1. Jeg vet jeg har sagt det mange ganger før, men aldri har det vel vært mer på sin plass: KJÆÆÆÆRE VENE!!! (Legg merke til hvordan jeg denne gangen bruker fet skrift for virkelig å understreke alvoret, iom at jeg muligens står i fare for å ramle i ulv-ulv-gryta)

Har akkurat dratt fram alt jeg har vært borti med en pensel bortsett fra vinduskarmene, og spredt det rundt i spisestua for å se om det er mulig å komme opp i et antall bilder som gjør at standen min ikke forveksles med en fotballstadion befolket av en maur. 

Har fått kart over hvor jeg skal stå, se etter nr 34 på venstre bro:

Jeg er ikke kjent i Drammen, og da jeg så dette var første tanke at jeg må ta med nok tau. Så for meg kuling fra alle kanter, høyt på en bro, litt i utkanten. Nå får jeg melding fra en Drammenser som kan fortelle meg at jeg har fått en kongeplass, sentralt og flott :-D Så gøy!

Tilbake til staffeliet :-)

 

...og turen går til...

...Wales!

19 september pakker jeg trillekofferten jeg har arvet av min kjære bestefar, håper den fortsatt passer i håndbagasjen, og setter meg på flyet til Cardiff. Dvs, det gjør jeg strengt tatt ikke, for av en eller annen grunn flyr man ikke direkte til Wales fra Norge, så jeg mellomlander i Amsterdam. Muligens med et stort "Jeg reiser alene"-skilt hengende om halsen. Nei vent, det bør jeg vel få på plass allerede på Gardermoen... Aldri reist alene, synes Gardermoen er vanskeligere å orientere seg på (i? rundt?) enn statsbudsjettet, dette kan bli spennende. En natt i Cardiff, deretter bærer det til en liten by ved navn St. Johns, valgt bla fordi det var det eneste stedsnavnet i dette landet jeg har sjans til å uttale. Hvordan jeg kommer meg dit fra Cardiff er enda ikke på plass, men hei, hvor stort kan Wales være egentlig? 

Jeg reiser altså lett, prioriterer kamerautstyr og regntøy, og så får jeg se hvordan denne ideen om å oppholde seg i en liten landsby mutters alene en uke kommer til å fungere i forhold til min ide om ettertanke, refleksjon og... fillern, hva var det tredje igjen?

Enn så lenge, her er skisse til neste maleri, lerretet klar på staffeliet:

Gud, snakker de i det hele tatt engelsk i Wales? 

noen ganger går Fantomine..

ut av skogen og beveger seg rundt i byen som et vanlig menneske. 

Det slo meg at dere som bare kjenner meg via bloggen får et inntrykk av at jeg enten sitter på en tue i skogen og kikker på fuglene eller vaser rundt på småbruket mitt med pensel i ene hånda og en kanin i den andre. Det er forsåvidt langt på vei sant, men ikke helt... 

Punkt 14: Jeg deler jo ikke så mye av privatlivet mitt her, det er ikke hensikten med denne bloggen (og hensikten er, om dere ikke visste det, å lure dere til å komme å se på/kjøpe så mange av bildene mine som mulig slik at jeg kan bli rik og anerkjent og verdensberømt og bare spise gåselever til alle måltider og...fillern jeg er vegetarianer) (og om jeg ikke blir verdensberømt for bildene mine kommer jeg i hverfall i Guinnes for lengste parentes)

Hm, hvor var jeg...Jo! "Beveger seg rundt i byen som et vanlig menneske!": Dokumentasjon følger. Lite folk å se, jfr punkt 14, men jeg kan fortelle at det har vært både folk, alkohol og til og med en og annen kjendis et stykke ut i alfabetet i nærheten der disse ble tatt. 

Nå skal jeg vaske ferdig huset før jeg drar til tannlegen, og ønsker alle dermed en bedre dag enn meg :-D

nytt akrylmaleri: "whales song"

det ble "make" :-D Jeg rett og slett elsker det, selv om det gjør litt vondt på en måte. 

Akryl på lerret 60x80x4

Liker det så godt at jeg spanderer på dere 3 detaljbilder:

og i mellom disse to slenger jeg inn en lenke til Kunstrekvisita.no, hvor jeg har kjøpt struktupastaen jeg har brukt her.

Ønsker dere en god onsdag :-)

cellulitter og saggelår. igjen

Å poste innlegget med airboardet gjorde noe med meg som gjør at det fortjener et lite etterspill: Det koster å legge ut uredigerte bilder av seg selv i badetøy. Det koster å SE bilder av seg selv i badetøy, kjææære vene, jeg ante ikke at beina mine er så tjukke! Armene ja, det var jeg klar over, magen, ja, men beina??? Fordi jeg trener mye har jeg et bilde inni hodet mitt av muskuløse, velformede ben, og det bildet fikk en sprekk i helga kan du si. Og der sitter jeg med redigeringsprogrammet mitt og fingeren formelig dirrer i iver etter å slippes løs på filtere og viskelær. Kjæææære vene.... Jeg la på ørlite varmt lys, men det var det. Og da jeg trykket "post" kjente jeg et fysisk søkk i magen. 

Hvorfor? Hvorforhvorforhvorfor?

Det blir for tiden sagt og gjort masse bra i forhold til kroppspress som følge av redigerte bilder i sosiale media, og jeg skal ikke gjenta for mye av det men: Det meste av diskusjonen handler om unge jenter, og om hvordan bildene skaper et kunstig uoppnåelig ideal man kan streve etter til man blir blå uten å komme av flekken, med mindre man trøkker seg selv gjennom et redigeringsprogram. 

Jeg står herved frem og innrømmer at jeg kjenner ganske godt på et trøkk på oss godt voksne damer også. Legg merke til ukebladforsider, reklamens mødre/bestemødre og NETFLIX-serienes middelaldrende heltinner. Som på en dårlig fordekt måte forteller oss at det er ingen grunn til å "la seg forfalle", eller ikke "be your best" selv om man har fyllt førti. Jeg vil gjerne "ikke la meg forfalle" og "be my best" jeg, jeg bare begriper ikke hvorfor det bare skal handle om hvor glatt trynet mitt er eller tynne lårene mine er? Hva med det jeg gjør for å utvikle meg som menneske? Hva jeg bidrar med i samfunnet? Når det er sagt: Helt supert at det finnes mange serier og filmer med godt voksne heltinner, framgang ja, men må de alle være så himla tynne/veltrente/glatte? Når får vi en med kvisearr og grevinneheng? Tynt hår og litt gule tenner? Et skritt av gangen kanskje. 

For the record. Menn, jeg er fullstendig klar over at dere også utsettes for press nok i massevis, eneste grunn til at dere ikke blir nevnt er at jeg ikke er mann. Ække mange nettforbilder med bilringer og måne heller. Kjør på, full støtte!

Så hvorfor? Hvorfor koster det meg så himla mye å vise frem min helt normale, sunne, middelaldrende kropp i helt anstendig badetøy? Og hvorfor gjør jeg det i det hele tatt? Sannelig ikke helt sikker. En del av greia er kanskje at jeg ser et behov for bidrag til eksempler på det motsatte, det normale, og det høres edelt og fint ut, men så er det ikke bare det heller. Jeg er i grunnen ikke hverken så edel, uselvisk eller samfunnsbevisst. Nei, det handler om, som det jo ofte gjør, meg selv: Jeg nekter å akseptere at jeg føler et behov for å dekke meg til/redigere meg/posere som en følge av en skrudd oppfatning i samfunnet om hvordan jeg burde se ut. Jeg nekter å akseptere at hvordan jeg ser ut skal ha så stor betydning i forhold til hva jeg gjør, sier, bidrar med. Jeg nekter å godta at andre enn jeg skal påvirke hvordan jeg har det i min egen kropp. 

Jeg nekter.

 

 

make or break

Kjapt innom mellom strøkene: Snart ferdig og befinner meg på det kritiske punktet hvor jeg ser at dette blir ENTEN noe av det kuleste jeg har laget ELLER lilla klatrende skilpadder all over again. 

Her er skissa:

Og her er glimtene som forhåpentligvis får dere til å kikke innom igjen i morgen også:

og dermed øker sjansene mine for å få solgt det dersom det skulle bli SUPERKULT :-D

Tilbake til Zalo-flaska. 

#kjærezaloforhandlerekunnederetenkedereåsponsemeg

advarsel:

For deg som ikke har spist frokost enda, dette kan bli sterk kost (...). Anbefaler minst en kopp kaffe før dette innlegget inntas. Og dersom du blir brydd, trøst deg med at det er mye verre for meg. MYE. VERRE.


















#BUA #hadeland #elgsjøen #airboard 

big planes ahead

Langfri betyr malemalemale; under en mnd til Kunst Elva rundt i Drammen! De første sommerfuglene har såvidt begynt å røre på seg sånn ca midt i magen, akkurat slik det skal være. Zaloflaske, maskeringstape, kopipapir og andre kjente maleredskaper er dermed i full sving



Ivrig som jeg er etter all den nøyaktige penselmalingen, phu så slitsomt! gikk det litt vel løssluppent for seg på morran i dag


jeg hadde strengt tatt ikke planer om å male huset riktig enda.

I kjelleren har jeg begynt å innrede meg en snikkarbod, og første prosjekt er å lage et relativt værsikkert staffeli slik at Kunst Elva Rundt ikke blir til "Kunst Flyter Rundt i Elva" Hm. Kanskje man uansett bør ha på badetøy under for sikkerhets skyld.

but even bigger planes:


Niese Veronica har alltid hatt en evne til å lede meg ut på ville veier, nå som hun bor hos meg blir det ikke mindre av sånt, og nå har hun altså lurt meg til å låne et airboard fra BUA. Foreløbig står det trygt på bakken, i påvente av at nevnte Vero skal komme hjem og at regnet og skal roe seg litt. Og buldringa i det fjerne fjerne seg helt. Jeg ser for meg at å være på vannet stående på et sånt brett i tordenvær kan bli en uimotståelig fristelse for Tor, og uansett foretrekker jeg at vannet er under og ikke over meg når jeg skal bade. Hvilket jeg garantert skal når jeg og denne papplata skal utpå samtidig. Kamera er med, men sensuren blir hard. Vi snakker tross alt selvbevisst mange-og-40-åring i badetøy her. Ved siden av noen-og-20-årig kropp som ikke engang har hørt om celulitter, sagge-hud og åreknuter enda.

Mens jeg sitter her og venter på at maling og vær skal tørke får jeg god hjelp med blogging som vanlig. Tastaturet er favorittplassen og det kunne vært riktig så nyttig om bare stavinga var litt bedre.


God helg :-)
 

#BUA #kunstelvarundt #airboard #hadeland

nytt oljemaleri...

... og tittelforslagene tikker inn på fb-siden min HER, og det er fortsatt mulig å bli med for jeg har ikke bestemt meg enda. Jeg har ikke utlyst det som konkurranse denne gangen, så det er ikke annet å vinne enn ære og berømmelse :-D

(eller kanskje kommer det en liten hilsen i posten)

Her er`n, olje på lerret 60 x 60



Motivet er igjen hentet fra nærmiljøet, meget fritt malt etter eget foto. Noen som kjenner seg igjen?


Strukturen dere ser i bildet kommer av at jeg har malt oppå et gammelt et, og så har jeg latt det gamle uthevede mønsteret skinne igjennom og brukt det i det nye motivet. 



Da er oljefargene pakket bort for denne gang, og i stua står et digert lerret dekket med ROSA akrylmaling, og jeg KOSER MEG!!! Det er moro med olje, og det blir helt sikkert mer av det senere, men det er fortsatt veldig uttafor komfortsona mi, både teknikk og motivmessig.  Jeg er på veg men har enda ikke funnet ut hvordan jeg skal "oversette" olje-teknikkene til mitt eget "språk" hvis dere skjønner. Nå skal det bli deilig å splæsje og sprute med lilla og rosa og zaloflasker og strå, ikke noe å se etter og ikke en pensel i sikte :-D

#kunst #billedkunst #oljemaling #nordreoppdalen #hadeland

reisehemmet og nymalt

Det viser seg at dit jeg gjerne vil reise er det ikke et eneste reisebyrå i landet som kan sende meg, med mindre jeg er en gruppe. Det er jeg ikke, noen kilo for mye, ja, men fortsatt ingen gruppe. Så er det jo fullt mulig å booke hotell og reise selv, men jeg synes ikke det er så enkelt: Its a jungle out there, og tross god hjelp og mange tips sitter jeg fortsatt og klør meg i hodet med tastaturet fordi mylderet av nettsteder for formålet tar motet og oversikten fra meg. Hrmf. Dette kan være en av de tilfellene det er greit å be om hjelp, og jeg har planer om grov utnyttelse av min for tiden samboer, en niese med alder, kunnskap og pågangsmot som egner seg bedre til slikt. I reserve har jeg en venninne som er globetrottar av rang, så dette skal nok ordne seg.

Som en ganske dårlig overgang til temaet "mitt nyeste oljemaleri", viser jeg dere nå et par glimt som tilfeldigvis kan fungere som et slags hint om hvor jeg har tenkt meg:




Dersom jeg får det til. Kanskje det blir camping på Dokka. 

Dette blir mitt siste oljemaleri på en stund, nå klør jeg i fingrene etter å levendegjøre et par akrylskisser jeg laget for noen uker siden, og ikke minst KLØR jeg i fingrene etter å male rosa og lilla igjen :-D :-D :-D 

#reise #reisebyrå #reisebyråkanikkehjelpe #reisealene #maleri #oljemaleri


 

foto: skomakerstuen i Vestre Gausdal II

Glemte et blomsterbilde i gårsdagens:



Av alt Egil Torin Næsheim lager var jeg aller mest begeistret for akvarellene hans, og særlig de med eventyr-tema. Min absolutte favoritt:



Kunstneren selv:



Bilder fra galleriet og kunstneren publiseres med tillatelse fra kunstneren. 

Kjøpte meg postkort av 2 andre favoritter, som inspirasjon til videre akvarellmaling.



Og sist men ikke minst, kronen på verket, toppen av kransekaka, kirsebæret i drinken, noe jeg vet dere har ventet lenge på: Nytt innslag i serien artige/kuriøse/spesielle eller, som i dette tilfelle, utrolig vakre doer i Norge:



#skomakerstuen #egiltorinnæsheim #vestregausdal 

foto: skomakerstuen i Vestre Gausdal

Høgt, høgt og enda høgere, rundt en sving, gjennom ei grind og opp en kneik ligger Galleri Skomakerstuen. Her holder kunstnerparet Ellen Sofie og Egil Torin Næsheim til, på et tun bestående av historiske bygninger omgitt av en hage å drømme seg bort i. Vi kjører bildereportasje 1 av 2: Bilder av kunst og kunstner i morra, hage, omgivelser og tun i dag:







 








Et av de vakreste stedene jeg har hatt den glede å sette mine ben. Fort dere, de har bare åpent i juli :-D

#galleriskomakerstuen #egiltorinnæsheim

livet på hodet og hodet på tur

Det skjer mye om dagen, mye bra, og noe, som dere vet, ikke så bra. Store og små endringer har stått/står fortsatt i kø, og hodet henger ikke alltid helt med. Som mange andre i samme situasjon sikkert har kjent på før meg, har jeg et stort behov for å områ meg, sette meg ned et sted og lande, et sted med avstand til alt dette som før var stille og stabilt, men som nå går som en maltstrøm rundt meg. 

Jeg har kommet frem til at det jeg trenger er å reise. Alene. Til et ikke alt for spennende (eller dyrt...) sted, gjerne avsides, hvor det er rom for (kanskje fordi det er lite annet å gjøre) ettertanke og refleksjon. 


(foto Randi Rønningen)

Da jeg bestemte meg for dette slo det meg at det er jo en glimrende ting å ha på bucket-lista! Det står ikke på min fra før, men en bucket-liste må jo kunne revideres ettersom tid, behov og lyster endrer seg, så herved er "å reise alene" på min, for snart å bli krysset av. Bare for å nevne det: Det eneste som gjenstår på min opprinnelige bucket-liste er "å fly helikopter", så dersom noen noensinne skulle ha lyst til å gjøre skikkelig inntrykk på meg er det greia :-D

Hvor og når ikke avklart, følg med. 

*

 

oljemaleri nr 2,

offisielt, vi hopper glatt bukk over hele rosa-tyggegummiboble-tre-affæren. Jeg maler mer naturalistisk med olje foreløbig enn jeg egentlig foretrekker, er det ikke en fe eller et flyvende marsvin er det liksom ikke helt komplett i mine øyne, men jeg tror det er et naturlig resultat av at jeg er ny i dette og har mer enn nok med å konsentrere meg om teknikken. 

Men jeg skal ikke leke mer beskjeden enn jeg er: jeg synes dette ble helt fint:



Får bare lyst til å krype ned i denne mosen og soooove :-)

*
Nuh skal jeg ut i virkelighetens skog og lete etter våte stolper. Hei sydvest!

#kunst #maleri #oljemaleri #hadeland #larshus #nordreoppdalen #lunner #skog #treehugger

bestillings-veggsmykke og velfortjent snik-gratis-reklame

Møt skjønne Mia:


Mamman til Mia lager nydelige bilder, sjekk ut HER.



Og når vi først er inne på gode malekollegaer: Utstyret jeg bruker er kjøpt hos kunstrekvisita.no.

Mia ferdig montert på låvevegg med glass og messingbeslag.

Nå skal jeg ut å kjøpe lørdagsgodt, for det glemte jeg i går.

God søndag :-D
 

tallenes iboende faenskap

Begynt på jobb igjen, derav plutselig opphold i blogging. Dvs herved tilbake til slik jeg vanligvis blogger :-) I mangel av noe nytt å vise dere (det varer forøvrig ikke lenge, en laaangtrukken sak er på gang...) har jeg tenkt å underholde dere med nok en av mine utilstrekkeligheter: Tall. Grunnet endret sivilstand har man nå plutselig ansvar for sitt eget regnskap. Tidligere har man vært meget bortskjemt på dette området, og knapt nok behøvd å forholde seg til et eneste komma.

Først litt bakgrunnshistorie: Hele mitt liv har jeg hatt problemer med matte. Jeg klarte meg greit på barneskolen, på ungdomsskolen begynte jeg å hangle, og på videregående var det brått slutt, og man strøk med glans allerede første år, og måtte gå til det ydmykende skritt å få privatlærer for i det hele tatt å komme seg videre i livet. Videre i livet ville på det tidspunktet si veien mot å bli veterinær, men ingen privatlærer i verden kunne hjelpe meg gjennom det obligatoriske mattekurse77777777777777777777777777777777  sorry, pus på tastaturet, man måtte ha først.

Dette, i tillegg til småting som at jeg aldri har kunnet huske mer enn ett tall etter hverandre, gjorde at jeg diagnostiserte meg selv med dyskalkuli, altså tallversjonen av dysleksi. Dyskalkulien har jeg så båret foran meg som en fane resten av livet: Sorry, jeg kan ikke gjøre regnskap/legge sammen to og to/spille yatzi, jeg har dyskalkuli ser du. Så kom jeg på Hernes Institutt med ryggen min for snart to år siden, og en av de ansatte der var tilfeldigvis kvalifisert til å teste for - akkurat: dyskalkuli. Hurra! Endelig skulle jeg få det skriftlig!. Dere skjønner sikkert hvor dette bærer: Jeg har ikke dyskalkuli, jeg er bare skikkelig dårlig i matte. Nedtur. 

Tilbake til nåtidens regnskap: For et år siden hadde ikke dette vært noe problem i det hele tatt, for det lille jeg omsatte for skulle jeg alltids klart (å få noen til) å taste inn i programmet. Men siste året har det jo, fillern tute, vært slik at det stadig kommer penger inn! Hva skal en stakkar gjøre? For all del, det går penger ut også, det henger gjerne sammen, så problemet er mest at det skjer ting hele tiden, og jeg skjønner ikke engang hva begrepene dette regnskapsprogramm-vesenet strør om seg med betyr. For eksempel:

Bokført. Hvilken bok? Ført av hvem? Hvor? 

Referanse. Deres og vår. Referanse til hva? For hvem? Hvorfor?

Fordring på kortinnløser. Tuller du med meg? Ford-hvafforno på kort-hvafforno?

Kreditnota.???

Kostnadsbærere: Hvilken kostnad? Hvem skal bære? Er det tungt? Kan man evt dra det?

Matcing. Matche hva? Hvem? Er det ikke andre programmer som tar seg av sånt? Match.com? 

Mva-melding. ???

Bokføringshendelse. Umulig å beskrive en hendelse når man ikke har funnet boken eller vet hvem som har skrevet den.

*

Før noen melder meg til skattevesen eller regnskapspoliti eller noe: Jeg er på saken. Jeg er så heldig at jeg har en bror som forstår endel mer enn meg, og hvis ikke vi finner ut av det så har jeg en bror til. 

Det skal bli orden i tallrekka, i mellomtiden: Dersom noen får en faktura hvor det står ting som: deres referanse er en ku og summen av delene er større enn summen av hver enkelt del, så ikke vær redd for å si i fra. Er du heldig får du kanskje rabatt :-)

#regnskap #regnskapsprogram #dyskalkuli #mattestinker #hernesinstitutt

bugle på bakeriet

Da har Bugle landet i Bakeriet på Smietorget, Gran sentrum.  Alle varianter av ham faktisk, og i ulike rammer. 


Apropos alle varianter: Jeg har MANGE flere som bare venter på å bli fintegnet og trykket, og jeg klør litt i fingrene etter å sette i gang med det. Men det er mye jobb, til høsten kanskje? 



Jeg blir rett og slett litt lei fugger`n i perioder som nå, hvor jeg føler jeg har ham med meg overalt og hele tiden. Og så er det samma trynene som stirrer på meg hver gang jeg henger`n opp, og jeg vet han har så mye mer kult å komme med!



Hups, apropos det, må huske å bestille nye kort på trykkeriet. Praktisk talt utsolgt :-D

#smietorget #bakerietsmietorget #bugle #gran #hadeland

artfinder

Da har man blitt godkjent, laget seg en profil, og gjort et forsøk å å publisere sine første 2 bilder, men så sliter man litt med å skjønne opplegget, så gå gjerne inn HER og les korrektur :-) Og se om jeg har skrevet navnet mitt på et sted hvor det åpenbart skulle stått pris for å sende bildet feks... Litt pinlig, jeg regner meg som ganske god i engelsk, men her sleit jeg litt gitt. 

Disse to er flyttet fra Epla til Artfinder foreløbig:

walking on air og


secret garden

Finner dere no rart så kommenter under innlegget, eller enda bedre, send pm på gallerisida mi HER. Vær brutalt ærlige!

*
Ha en fin søndag :-) 

bugle strekker seg litt lengre

og det er han selvfølgelig ikke spesielt fornøyd med. Men jeg er :-D. 



Han blir så fiiiin i dette formatet når han får på seg resten av pynten, som foreløbig ligger her:



Jeg fikk nemlig tak i noen kjempefine rammer råbillig: De hadde feil farge, men det er jo ikke noe problem for en dame som meg tenkte jeg. Fem timer, 3 bokser lakk, sandpapirsåre hender, en ekstratur i butikken, sterk vind med dertil tilhørende rusk i lakken, høner overalt og et kutt i fingeren senere er jeg ikke like sikker. 



"Det hender Gunhild forlater jungelen og går omkring i byen som en vanlig dame (med neglelakk på)"

men ikke i dag. 

*

Og hvorfor alt dette? Jo, fom mandag henger bildene mine på kafeen på Smietorget i Gran sentrum, og der skal de få æren av å være veggpryd i 3 måneder. Om det blir Bugle eller noen annet avhenger bla av hvor mye rusk som har festa seg i lakken.

 

foto: skulpturparken på Ekeberg II,

featuring de fleste av mine favoritter, som denne:


Jeg tror hun heter "Anatomy of an angel", tilgi meg hvis jeg tar feil. 

Og denne som jeg ikke husker hva heter. På avstand så det bare ut som en stor, ujevn betongkloss, og jeg tenkte: Yeah right, kunst lizzom, nevøen min på 4 kunne lagd kulere ting i sandkassa, og så kom jeg nærmere og - heisann!

Eksempel på ganske pent busk og kratt:


Mens enkelte ting bare ser vondt ut:



Og andre får meg til å smile, uten at jeg skjønner så mye, men det trenger man kanskje ikke alltid:

Mer kult busk og kratt, inkludert rester av bosetninger fra veldig veldig veldig lenge siden:




Nyyydeligste treet:



Oppsummering, terningkast og antall stjerner: Absolutt :-D

#skulptur #ekeberg #ekebergskulpturpark #oslo #kulturoggreier

 


 

foto: skulpturparken på Ekeberg

 Hver sjeldne gang jeg får rota meg ut på noe sånt har jeg det så gøy, og tenker at dette skal jeg gjøre MYE av! Og 5 minutter etter at bildene er redigert og postet snur gullfisken på huet og sier: Dra ut på no? Nææh. Er det no gøy`a?

Det blir to innlegg, for det ble så mange kule bilder, men først et hovedinntrykk: Pussig sak! De kaller det en skulpturPARK, og da forventer jeg parklignende ting som plener, bed og kanskje litt belegningsstein. Slikt er det lite av (med unntak av rundt bygningene), fant èn "tamblomst", ellers er det furu og kratt og gjørmete stier og - har du sett: Der står det visst en skulptur! Etterhvert som jeg vandret rundt i buskaset sammen med trost og stær satte jeg mer og mer pris på akkurat den vrien, for det minnet om barndommens skattejakt, bare for voksne :-)

Men det begynte ikke så bra:


Mmmhm.

Noen har sett bedre dager

Denne skremte meg nesten: Leste ut Katherine Webb`s "Arven" i går, og i den spiller gul iris en viktig rolle. Og jeg kan ikke huske å ha sett gul iris før, men i dag sto den plutselig foran meg. Hva er oddsen for det?

 

Pamela was here:

Ingen skulptur (tror jeg? Det var ikke alltid så lett å vite), bare vakker:

"open book"

noen må du lete etter, og når du har funnet dem må du lete litt til, og så plutselig:


Mer i morgen.

#ekeberg #ekebergskulpturpark


 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
madebygb

madebygb

48, Lunner

Hei på seg, Gunhild her :-) Hobbykunstner/fotograf som innimellom reiser på tur. For eksempel til Mexico. Koselig å se deg :-) Ønsker du mer info om malerier/tegninger og annet ta kontakt på gunhild@gallerigb.com

Lenker

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits