Lange vipper og bratt i nakken.

Denne tegner jeg med brunkritt, en av mine favoritteknikker gjennom mange år. Jeg elsker uttrykket krittet gir, men det er en tidkrevende måte å tegne på, og i tillegg "fester" det dårlig på papiret, derfor har jeg ikke vurdert det som en særlig salgbar fremgangsmåte etter at jeg begynte med slikt. Men nå som jeg får trykket opp tegninger i begrenset opplag i høy kvalitet åpner det seg en helt ny verden av muligheter, og det er så gøy! 

Samme tegning, annen vinkel. STOR tegning.



For slike som meg som er født med defekt tålmodighet er det også en liiiiten utfordring å sitte ved pulten og tegne en og en liten strek og prikk når det er så UTROLIG mye festligere og raskere å splashe masse maling utover et lerret :-D

Men så kaster jeg et blikk på feks dette, og så blir jeg minnet på at det er verd det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

#tegning #kunstmesse #brunkritt

Curing phobias

Jeg liker ikke edderkopper. Jeg forstår ikke hva de gjør eller hvor de skal, eller hva de vil med meg på sin vei til hva nå enn. De er uforutsigbare. Jeg ække bygd for fart, men i nærvær av edderkopper har jeg flere ganger blitt observert i forbausende høye hastigheter. 

Men så skjer det noe rart når jeg kikker gjennom linsa. Den lille tingesten endrer status fra monster til interessant motiv, og det går an å legge merke til former og farger og mønstre. Det hjelper at motivet sitter trygt på andre siden av vindusruta, men allikevel: Den er da på en måte litt...pen? Sjekk panneluggen:

Edderkopp i PS-solnedgang

Friuke foran meg, mange tegne/maleplaner, kikk innom :-)

God helg ♥
 

Håper å bli smittet av magien..

...for neste uke skal jeg nemlig tilbringe noen timer sammen med hun som lager disse. Har dere sett noe så nydelig? Jeg sendte henne rett og slett en melding og spurte om å få komme og lære, og heldigvis sa hun ja. 







Bilder lånt fra Galleri Nebulosa

#gallerinebulosa #lisekaspersen #maleri #lærenonytt

En gylden dråpe

Full fart på slynga i helga, kun avbrutt av småtterier som vepseinvasjon, defekt slynge, bistikk (på min kjære som er allergisk) og oppdagelsen av at våre 2 beste kuber har blitt røvet tomme. Hrmf. Men honning blir det:



Jeg skal snart til tannlegen og trekke en visdomstann. Bare nevner det, slik at dere telepatisk kan overføre deres medfølelse. På forhånd takk. 

#honning #bier #birøkt

Støtteapparatet dannes

I dag har jeg vært hos TINT og hentet etikettene til honningen, og samtidig snakket om hva som trengs til messestanden. Og takk og lov at jeg har andre enn meg til å tenke i blant, for hvem hadde vel tenkt på at man på tenke på gulv? Og et bord med tett front eller et annet sted å sette fra seg veske, yttertøy, lunsj og alt annet rot man faktisk må ha med seg men som ikke er direkte dekorativt? 

I tillegg har fjorårets kunstutstillings-organisator of the year, Marit, sagt ja til å hjelpe meg med bl.a å utforme standen. 

 

Messens hjemmeside:

Da mangler det bare å male litt :-)

Score: Bever 1,5 - Gunhild 1

Som dere ser fortsatt en hårfin ledelse til bever, men jeg haler innpå. Eller strengt tatt gjør jeg ikke det iom at vi begge fikk et halvt poeng i denne omgangen, men det ser likere ut når begge har 1 og noe. 

Altså: Kveldstur med min kjære i går, og i det vi går innover langs bekken inn til Bevervann lyder et høyt plask av irritert bever forstyrret på veg til et eller annet, jeg løper ugrasiøst i ulendt terreng oppover bekk for å komme foran i det han dukker under og OL-crawler tilbake og DER:



Og hadde jeg hatt litt større kamerateknisk peiling og hatt med meg et annet objektiv hadde det blitt et helt poeng på meg, men i stedet blir det nok en gang et spørsmål om å tro meg på mitt hobbynaturfotograf-ord. 



Stay tuned.

#bever #naturfotografi #theonethatgotaway #myeålære

Glidende overganger

fraEnga, honningen vår, skal få ny etikett i år, så innimellom tegning har jeg i dag laget denne ferdig (håper jeg, det spørs hva mitt kjære TINT sier). 

Lenke til deilig honning HER. 

#honning #birøkt
 

Pangstart med lyddemper.

Huet mitt er slik skrudd sammen (fra hverandre?) at det fort blir kluss dersom jeg har for mange ting å konsentrere meg om av gangen, så planen var å vente med å starte tegnesesongen til bisesongen var over. Så har det seg slik at vær og vind og mor Hadeland ikke har hørt om, eller velger å se bort i fra, hvordan huet mitt fungerer, for det er ikke mulig å få høstet honning i stiv kuling og høljende regn, hvilket har vært værforholdene her i distriktet ca 9 av siste 7 dager.

Jeg begynner å kjenne på tidsfristen i forhold til kunstmessa, så da er det bare å starte :-) Steg en: Kjøpte en aldeles nydelig notatbok med en skjønn ugle man kan fargelegge. Måtte ha, nytteverdi i forhold til utøvende kunst uviss. 



Under skimtes project in making: Jeg kommer ikke lengre (før noen evt byr uanstendige summer) til å selge originale tegninger, rett og slett fordi det ligger uforholdsmessig mye jobb bak en tegning i forhold til hva jeg kan ta for den. Så på samme måte som med Bugle kommer jeg nå til å trykke opp tegninger i et begrenset, signert opplag. Denne, med et motiv som er etterspurt av flere, er tenkt å bli den første i denne kategorien. 



 

Score: Bever 1 - Gunhild 0,5

Ny tur ut for å fange bever i dag tidlig, og jo da, jeg føler at dette går fremover:


 

Etter en times sniking, plasking og venting følte jeg meg i det minste som en ekte naturfotograf: klissvåt, svett og myggspist opp til rekordnivå. 

Men jeg fant dette:

Og dette:



Jeg veit hvor du bor!

Og frem til neste forsøk kan dere kose dere med et pent bilde av en vannlilje.





PS: Ingen bevere ble skadet for å lage dette innlegget. Jeg ville aldri gått så tett på beverhytta hvis jeg hadde visst hvor den var, nå tråkka jeg omtrent på trappa hans ved et rent uhell. Helt sant. 

 

#bever #naturfoto 


 

Jinxed kort og godt

The jinxed part first: Jeg har, på 2 små dager, klart å tygge i stykker en tann på frokostblanding (moralen synes å være: spis aldri frokostblanding til lunsj) og å knuse en gedigen glassvase bare med å holde den i hånden (trent for mye i det siste?) 

Selv om jeg har maleferie gjør jeg selvfølgelig små byttetjenester til gode venner, som dette: Min venninne skulle i bryllup hvor bruden var spesielt glad i frosker, og spurte om jeg kunne tegne et kort. Det kunne jeg seff, og først tegnet jeg ett, men så var jeg ikke helt fornøyd, så jeg tegnet hele greia en gang til og ble kjempefornøyd, og sendte det med min venninne uten å ta bilde av det først...Her er altså et utsnitt av kladden. Det endelige ble - tro meg - mye finere, med gullhjerter og håndskrevet tekst med løkker og allting. 

Vi har bestilt oss ferietur, hurra :-D
 

Hobbybloggen

har et innlegg om meg om dagen, hurra! Jeg hadde ikke fått det med meg, iom at jeg sjelden er innom bloggen når jeg har pause fra malinga. Skriver pent om meg gjør de også, snillingene :-) Tusen takk Hobbybloggen, stikk innom dem her.

Noen ganger har man flaks, og noen ganger har man det virkelig

ikke, ganger 2. Les min gripende uredigerte billedreportasje fra det virkelige liv som hobbyfotograf:

Nok en gang låner jeg vakre Mille, og på vår daglige tur i går kom vi over et vidunderlig lite tjern fullt av vannliljer. Vi ble like ivrige begge to, Mille fordi hun er en retriever og alt som er vått er himmelsk, jeg fordi jeg så at dette er jo en fantastisk location for fotografering. Jeg bestemte meg for å komme tilbake morgenen etter, altså i dag, for å få bedre lys. 

Så langt så vel, Mille ble stappet i bilen grytidlig, knapt våken og lett undrende, og vi kjørte avgårde. Alle forberedelser ble gjort før hun slapp uti, instillinger på kamera, plassering av fotograf og langline festet i en bjørk og skjult best mulig. Uti med hunden:

Det var noe med fokus og lys og skygge og sånn



Nærbilde da kanskje



Hunder som rister seg så vanndråpene glitrer i morgensolen er jo fint



Se her ja! Står så fint, og stille så lenge da! Snill hund som poserer altså!



Og jeg knipser og knipser denne fantaststisk veloppdratte modellen helt til jeg endelig kaster et skråblikk til høyre og der, 20-30 meter fra meg svømmer en J... DIGER BEVER og jeg fomler og fjasker og får ikke svingt kameraet de få gradene til høyre før beveren har tatt en digert plask, halen i været, dråpene glitrende i solen og FORSVINNER under igjen og...



Fuck.

#hund #goldenretriever #bever #foto #naturfoto #hobbyfotograf #bomma

 

 

Kistefos-museet.

Forbausende kult sted, sjekk det ut her :-D















#kistefosmuseet #hadeland #kunst

Messen Kunst, Håndverk og Design

Da er det klart: Jeg stiller på messe :-D Og det har jeg aldri gjort før så det kan jeg helt sikkert :-D

Dato er 12 og 13 november, og jeg ser frem til nok en frenetisk høst med nerver, stress og MALING, MALING,MALING! Tenk om jeg ikke klarer å lage noe fint, tenk om jeg lager noe jeg tror er fint men ingen andre er enige, tenkt om ingen stopper hos meg, tenk om mange stopper hos meg bare for å fortelle meg hvor dårlige ting jeg lager.... You see the picture?

Så please, kom på messe, og kos dere gjerne med nevrosene mine i forkant :-D



PS: Første hysteriske anfall forventet rundt medio august.

to june with love

Jeg elsket alltid våren. Våren var min årstid. Å følge utviklingen i naturen var et eventyr hvert år, og jeg fulgte den med like stor glede som 30-åring på Hadeland som jeg hadde gjort som barn der jeg vokste opp. Så kom en vår med samlivsbrudd og dertil påfølgende tøffe 2 år, og våren ble tiden da vonde ting skjedde. Og selv da livet ble godt igjen, ja etterhvert bedre enn noen gang, var det noe i kroppen som ikke gav slipp på det som hadde vært, og jeg har aldri fått fullt tilbake gleden over våren.

Kroppen og hodet er rare greier.

Så jeg tapte en glede, men en ekte naturelsker kan ikke la slikt styre, så i stedet har jeg funnet en ny: Juni! Og for en juni vi har!

Denne er til deg:














Bildene er fra dagens sykkeltur, tatt med mobil, da man ikke hadde husket å ta med kamera. 

 

Head on







 

Ser på gresset gror

Kjeder meg litt i dag, noe jeg antagelig har veldig godt av, for så snart det slutter å regne er det full fart igjen: Innimellom jobb skal biene stelles, kyllingene mates, blomsterbed lukes og gresset slås, gjerne før det når knehøyde. Eller ikke, men bare skaffe seg en geit. 

 Og hva gjør man når man kjeder seg? Nettopp:



Større underholdningsverdi enn man skulle tro faktisk.



Enten det, eller så kjeder jeg meg mer enn jeg trodde.

Forslag til ny OL-gren

Toalett-besøk i 1x1 meters avlukke iført to nr for liten bunad med heldekkende hold-in-undertøy.

Ulike momenter: Avkledning, med hindre som undertøystropper over skuldre som innebærer at skjorte inkl søljer må av.

Sittestilling, med tilhørende balansering av alt utstyr man har måttet ta av seg uten at dette havner på gulv/søplekasse/toalettskål.

Og avslutningsvis: Påmontering av alle bunadsdeler uten hjelper, deriblant feste av hekter usynlige for en selv pga plassering under bryster og søljepåsett uten speil.

Premie til vinner kunne være en løstsittende og pen sommerkjole.

Strykebrett-tanker

I dag har jeg strøket bunadsskjorta mi. Og forkle. Som alltid, de gangene jeg ikke har mulighet til å lure min mor eller min samboer til å gjøre dette, har jeg knurret meg igjennom de siste to timene, og lettelsen jeg føler nå, når alt er over, er bare nesten verd det. Strykebrettet hater meg og forsøker å klippe fingrene av meg som takk for at jeg prøver å sette det opp, og strykejernet er et evig mysterium med alle knapper og knotter og fresing og ledning som man snubler i. For ikke å snakke om å få disse to til å fungere sammen. I mitt hus oppfører de seg som kranglende søsken som nekter å sitte ved siden av hverandre i bilen.

Jeg er vokst opp mens det enda var vanlig å forvente mer av jenter enn av gutter på områder som husvask og matlaging. Og stryking. Jeg har jevnaldrende venninner som faktisk har gått på husmorskole. Jeg var en av få som hadde en ute-arbeidende mor med høyere utdanning, noe som lettet presset litt, men på tross av dette levde jeg med en underliggende uro for alle disse oppgavene som det var forventet at jeg på et eller annet tidspunkt skulle mestre, men som jeg så åpenbart manglet evner til. For ikke å snakke om interesse. Mulig sammenheng der. Uansett: Null husmorskills. 

Det var så mange ting rundt det jeg ikke forsto: Hvorfor var det feks viktig å lære å koke poteter? Jeg har aldri likt poteter, liker fortsatt ikke poteter og argumentet om at jeg kunne ha lyst til å lage poteter til noen en gang gikk overhodet ikke inn, for dersom jeg skulle få en mann som ville ha poteter, hvorfor i alle dager skulle han da ikke ha lært seg å koke det selv? Og hvorfor skal bunadsskjorta strykes nederst og på ryggen? Det er jo ingen som ser den delen? Og dersom man skulle være så heldig å ha noen som har lyst til å ta bunaden av en etter festlighetene, så ville det være et sikkert tegn på at man hadde valgt feil mann dersom han, da han fikk øye på skrukkene nederst på skjorta, begynte å hekte bunaden på igjen. 

Jeg hadde både matlaging og håndarbeide på skolen, og det var obligatorisk for både gutter og jenter. Jeg husker enda den overtydelige forskjellen mellom hvordan gutter og jenter ble behandlet av lærerne. Guttene var der nærmest som en kuriositet, det ble ikke forventet stort mer enn at de møtte opp, og dersom en av dem viste interesse og/eller evner, ble han møtt med overrasket hyllest.  Av oss jentene ble det forventet seriøs innsats, og de av oss som ikke klarte å oppvise verken interesse eller evner, men ellers prøvde så godt vi kunne, ble sett på med en slags medfølende undring. Matlagingen var for meg et svettende minefelt, og jeg var den eneste jenta som ikke fikk Meget i håndarbeide, noe jeg tror jeg var stolt av allerede da. 

Jeg vet ikke hvor gammel jeg var da jeg forsto at usikre 14-år gamle jeg faktisk hadde ett poeng.  Og det er ikke lengre siden jeg ble komfortabel med min egen innstilling til heimens oppgaver enn at jeg i dag, midt i brytekampen med strykebrettet, kan føle på takknemligheten over å godta meg selv slik jeg er. Og andre slik de er. For meg vil det aldri bli viktig å ha skjorta strøket der det ikke synes. Hva som er viktig for at jeg skal trives i mitt hjem er bare opp til meg. Heldigvis er jeg ikke helt blottet for tanke for andre, så jeg lar han jeg bor sammen med få mene noe også.

Det ble "viktig" for meg, og dette tror jeg gjelder for flere, å definere ordet "viktig" i forhold til ord som feks "komfortabelt", "sosialt akseptabelt", "forventet", "trivselsfremmende" og "trivselshemmende". 

Hm. Hva var poenget mitt igjen? Fred på jord? 

Nesten: Jeg har ikke gardiner og baker aldri. Det trives jeg med, og når andre blir forskrekket over dette, synes jeg det er morsomt. Jeg vasker huset mitt jevnlig selv om jeg missliker det, fordi det er viktig for trivselen min. Ikke for verdensfreden eller klimaet. Jeg har gode venner som skifter gardiner flere ganger i året, sikkert etter å ha strøket dem, og baker mer enn sju slag til jul. Det trives de med, og det synes jeg er fint.

Verden er full av oppgaver av uendelig mange slag, og i vår ende av verden, hvor vi ikke må bruke all tid og energi på å overleve, er det rom for å velge de oppgavene man trives med. Og da mener jeg etter at man har tatt seg av det som er ubestridelig viktig, som å skaffe mat og ly og sånn, heriblant jobbe. Og jeg håper at det i dag er større rom for at man kan velge blant disse fantastiske mulighetene uavhengig av kjønn og bakgrunn, selv om noen reklamer og enkelte bloggeres fremstilling av hva som er normalt i heimen i blant får meg til å ønske å rive av meg håret med strykebrettstativet. Og at det er større aksept for den vidunderlige variasjonen blant oss mennesker, og et ønske om å se på alle som verdifulle akkurat slik de er. 

Siste Madeira-bilder

God morgen :-D

Klokka er 16 og jeg har akkurat stått opp, og kjenner på hele kroppen at å gå rett på nattevaktshelg etter reise ikke er å anbefale. Det kom forsåvidt ikke som noe sjokk.









Madeira var en fantastisk opplevelse, og mitt beste tips er: Kom dere rundt! Med bil som vi hadde, eller buss, som går over hele øya. Madeira er trygt, oversiktlig og med wow-øyeblikk rundt enhver sving. Bokstavelig talt. Våg å dra utenom de typiske turistmålene. 

*Ha med deg noen som kan passe på når du låner doen på feks kafeer rundt om kring, for jordnære Maderiranere er lite opptatt av bluferdighet, og lås på do er oppskrytt. 

*Solkrem er ikke oppskrytt. Velg gjerne en som ikke har ligget i skapet i 6 år. 

*Shoppingen er sikkert fin, feks i Funchal, som vi ikke var i. Jeg aner ikke, for jeg kjøpte ikke så mye som en sokk.

*På Madeira er de opptatt av og redde for naturen sin, noe som er lett å forstå når du har en øy med begrensede ressurser å leve på. Respekter dette, bruk kildesorteringen og ikke plukk blomster eller uimotståelig søte firfisler når du er ute på levadavandring.

*Madeira-vin er godt. De kommer i forskjellige søthetsgrader som kan være vanskelig å kjenne forskjell på, så det er viktig å prøvesmake igjen og igjen for å lære.

Last day in paradise

Hjemme ved pulten min sitter jeg nå og laster opp mobilbildene fra den siste dagen på Madeira. Her ligger snøen ankeldyp, vinden uler rundt hushjørnene og jeg lurer på hvordan det kan ha seg at dette var så sent som i går. Hjernen min har alltid vært litt sen med å lande når jeg har vært på reise. 

Gårsdagen brakte oss til Madeiras ytterste østre ende, og deretter nordkysten rundt via Porto da Cruz og Sao Vicente. Dermed fikk vi med oss hele øya i løpet av uka vår, med unntak av Funchal, hvor vi ikke satte våre ben. Sikkert fint der, men vi er mer for blomster og fjell enn bygater og shopping. 





Flere bilder og alternative Madeiratips i løpet av helga, nå kommer snart min kjære hjem ♥

Driving miss Bræin

Randi gjesteskribent her. Jeg kan ikke noe om blogging. Leser kun en blogg, og det er denne. Gunhild kan mye om blogging og påstår at det er helt innafor å gi rom for gjesteinnlegg på reisen. Jeg er Gunhilds reisefølge denne ferien. Noen (sannsynligvis mange) vil etter å ha lest Gunhilds reiseblogg ønske å være med henne på tur. Da er det enkelte ting det kan være greit å vite før dere trygler, ber og betaler henne for å få bli med. La det være sagt; alt i alt er Gunhild et utmerket reisefølge. Hun er flink i engelsk, tålmodig og opptatt av at alle har det bra på tur. Hun håndterer alle dyr man møter, og merker om de vil klappes eller ei. Og det er viktig når en selv er en smule skeptisk til kuer, hester og andre monstre. Hun fjerner larver, biller og andre eklinger uten at du ber om det. Gunhild er imidlertid ikke så glad i turister. Særlig er hun skeptisk til turister i flokk. Og det aller værste er hvis de kommer i flokk ut av en buss. Turistbuss er skjellsord for Gunhild. Hun trives med å leie bil på ferie. "Da kommer vi dit vi vil når vi vil", sier Gunhild. Hun lar gjerne sitt reisefølge bestemme hva slags bil vi skal leie. Og en liten detalj: hun nekter å kjøre denne bilen selv. Hun har tenkt over at hvis jeg brekker begge beina eller blir alvorlig sjuk kunne det vært greit om hun kunne kjøre... Dette har hun tenkt grundig over. Og kommet fram til at det fortsatt var greit å holde på prinsippet. Gunhilds førerkort ligger igjen hjemme. Det smaker med et glass Madeiravin etter maten. For Gunhild. I'm driving miss Bræin. Fra flyplassen til hotellet. Til diverse levadaer, veredaer, verandaer og hva de nå heter alle sammen. Jeg kjører frøken Bræin i en bitteliten rød Clio som ikke har tenningsnøkkelen, men noe annet å starte bilen med. (Hva er problemet med nøkkel?)

I Gunhild har man utmerket selskap fra klokken 6 om morgenen. Klokken 19:30 starter kveldsforberedelsene. Forvent lite av henne etter det. Klokken 20:30 er hun i seng. Som en norsk tredjeklassing som skal på skolen dagen etter. Samtidig forventer hun ikke noe av sitt reisefølge etter dette tidspunktet. Gå gjerne tur, eller på bar eller les en bok. Alene. Kjempegøy.

Bare så det er sagt: Gunhild har et favorittreisefølge som troner over alle oss andre. Hennes kjære Ø, kjæreste og samboer. Når han er hjemme og hun er på tur snakker de sammen i telefonen minst to ganger daglig. Ikke slik: hvordan går det hjemme og hvordan er det med dyra? Neida. Klissete kjærestesnakk med dårlig artikulering og tendering til babyspråk. Seriøst. Og selvfølgelig litt mer høyrøstet enn nødvendig slik at en selv, med alvorlige Bridget Jones tendenser, holder for øra og får lyst til å synge høyt og u-hjertelig! Og slik at tyskere i mobilsamtale på høyttaler må snakke enda høyere for å høres.

Ø er altså Gunhilds favoritt reisefølge. Vi er noen som kjemper om den gjeve andreplassen. Enkelte har kanskje ramlet ned noen plasser etter dette innlegget.

Takk for oppmerksomheten.

Barfot Barbies

Å være på ferie tar på. I dag har vi vært på hotellet, sovet frokost, lunsj og middag, og innimellom der et sted gikk vi hotellets barfot-sti. Feng shui!

Mountain levada

Levada do Paul går oppe i fjellene sånn ca midt på øya, og visstnok, etter endel om og men for å komme oss dit (og de fleste andre steder) må jeg revurdere min oppfatning av meg selv som en glimrende kartleser :-D

Men vi fant den, og det vi fant var en opplevelse som inntil det er mulig å formidle lukt pr blogg blir vanskelig å beskrive. Se bildene og forestill dere varm, krydret luft, liksom myk, med lydspor med lerkesang:

En annen sak til revurdering er ens oppfatning av at man tåler veldig mye sol. Dæven så solbrent'a!

Tuppen og Lillemor i bratthenget

Fra hotellet går det en vereda (som er en levada uten vannrenne, altså egentlig bare en sti) ned til en liten havnelandsby. Og når jeg sier ned til, så mener jeg 500 høydemeter ned til, 500 høydemeter fordelt på 1,8 km. For de som er dårligere med tall enn meg, hvis de finnes?: det er himla bratt. Stien er ranket som "vanskelig"; må ha støvler og vandrestav, men vi bare, hallo, vi er nordmenn liksom, oppvokst på en løs kampestein oppå en ur på toppen av et fjell. Den rankingen var sikkert beregnet på nederlendere. Tenkte vi.

I stedet for å utbrodere med ord hvordan turen opplevdes (vi gikk både ned OG opp på tross av at det sto masse taxier i bånn og siklet etter motløse blikk og haltende middelaldrende damer) går jeg og henter meg en Ibux til og kjører bildereportasje:

Nede i landsbyen, skeptisk skulende opp. Skal vi SE RI ØST opp igjen her?

Feng shui

Swimming in Madeira

På stranden i Seixal, på nordkysten. Til dere som har blitt fortalt at det ikke er strender på Madeira: det er løgn. Himmelen finnes også som finkornet, svart sand i smaragdramme.

Det skal litt til å gjøre meg målløs, men dagens kjøretur fra Prazeres til Seixal gjorde det:

Pga ikke forberedt på strandliv er man nå lett griserosa med underlig plasserte skiller etter t-shorte og shorts forsøkt ommøblert for å gjøre nytte som bikini.

gooood morning :-D

Våknet nettop opp til denne utsikten. SE RI ØST. Det var stupmørkt da vi kom frem i går, og i begeistringen over å ha fått en suite med to soverom med hvert vårt lekre bad og WALK IN CLOSET, brydde vi oss lite om at vi ikke kunne se hvordan det så ut på utsiden. Vi bor altså på Jardin Atlantico, en times kjøretur fra Funchal, og her er det feng shui som gjelder. Ingen av oss aner hva det egentlig betyr (eller hvordan det skrives?), men det ser tilsynelatende ut til bla å innebære null mobildekning og null nett, litt abstinenser foreløpig, men vi er åpne og positive! Det er ett område på hotellet hvor du kan betale for en halvtime med wiffi, noe som muligens er litt som en skammekrok/røykehjørne på dette stedet. Nå hører jeg Randi våkne i sin avdeling av suiten, prøver å få postet dette fra skammekroken i løpet av dagen.

PS: frokostinnlegg først vært mulig å få ut til den store verden nå. Feng shui og moderne teknologi ser ut til å være en vanskelig kombinasjon. Føler oss allerede mer i balanse eller noe, her er runde, harmoniske stener i pene stabler i krokene og barfot-turstier. Tenker av en eller annen grunn på Bridget Jones.

Pakke for tur: 20-åring vs mangeog40-åring.

Følgende innlegg har ingen sammenheng med undertegnedes egne pakkevaner, hverken tidligere eller nåværende. Det er simpelthen løsrevne eksempler hørt fra andre eller fra ens egen fantasi. Bare så det er helt klart.

SKOTØY

20-åring: Sandaler. Høyhelte sko man kan danse i og høyhelte sko man ikke kan danse i men som man ser helt rå ut med og klarer å stå/sitte i. 

mangeog40-åring: Joggesko med ekstra demping. Ortopediske såler som passer inn i fornuftige brune lette sko med lukket tå. 

TOALETTMAPPE

20-åring: Sminke. P-piller. Hårspray.

mangeog40-åring: Øreplugger. Solkrem. Hemoridesalve (beste metode for å krympe bæreposene under øynene morgenen etter at man har narret seg selv til å tro at man klarer å være ute til over midnatt på kvelden og allikevel være frisk og rask til den organiserte utflukten som starter kl 9 dagen etter.) 

KLÆR:

20-åring: 4 bikinier, shorts som slutter rett under kanten, 4 minikjoler bla den alt for utringede som passer til de rå skoene man bare kan sitte i. 

mangeog40-åring: Badedrakt med hold in og stayinplace. Sommerbluser med halvlange ermer som dekker grevinnehengene. Kjoler med åreknutevennlig lengde. En shorts dersom man skulle rekke å bli brun nok til at åreknutene ikke synes så godt.

PÅ REISEN

20-åring: PPP: Penger, prevensjon og....hva var den tredje P-en igjen?

Mangeog40-åring: Støttestrømper. Miniapotek med bl.a Imodium og øreplugger. Nakkepute

MADEIRA HERE WE COME :-D

Ferdig maleri: "Comfort on a rainy day."

Nesten i sin helhet malt i regn og sludd, og fordi det er et skikkelig fryktelig-sølete-å-lage-og-jeg-har-enda-ikke-eget-atelier-bilde, er mye av malinga gjort ute slik at sludd og regn faktisk har vært med på å forme det. Så arbeidstittelen blir stående :-)

Jeg maler sjelden non-figurativt, (er dette andre gang tro?) men de få gangene jeg gjør det føles det utrolig befriende; mangelen på motiv gir en frihet som fører til hemningsløs utfoldelse av fargeglede! Og jeg elsker resultatet :-)

60x60x4



Bildet kommer for salg etterhvert, men jeg venter med å legge det i butikken til jeg kommer tilbake fra tur.
 

Purple update

Arbeidstittel:"Comfort on a rainy day" ligger til lading, dvs at det antagelig er ferdig, men jeg må vente noen dager og så se på det igjen for å kunne vurdere om det trenger noe mer. 

Lekt meg litt med photoshop igjen, "smartblur"-funksjonen denne gangen, og det photoshop synes var smart i dette tilfelle var å lage denne kule 3-d-effekten:



Smart!

Regner med å kunne vise dere det ferdige maleriet i løpet av neste uke, dvs dersom jeg rekker det før jeg REISER PÅ TUR!!!!

Kjæææære vene, jeg har ikke vært så klar for ferie på det jeg kan huske. Jeg og BFF Randi drar til Madeira på fredag, og etter å ha holdt meg selv igjen i et par uker allerede, tildels fysisk, var det i dag ikke lengre mulig å hindre meg i å hente frem kofferten. OUIIIIIIIHIIIII!!!

Det blir selvfølgelig reiseblogg :-D

Les mer i arkivet » August 2016 » Juli 2016 » Juni 2016
madebygb

madebygb

47, Lunner

Hei på seg, Gunhild her :-) Småbruker og hobbyfotograf/kunstner som innimellom reiser på tur. For eksempel til Mexico. Koselig å se deg :-) Ønsker du mer info om malerier/tegninger og annet ta kontakt på gunhild@gallerigb.com

Lenker

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits