hits

multitasking

Det skal jeg ha: Riktignok tar jeg meg lovlig lange kreative pauser innimellom, men når jeg først kreerer så kreerer jeg :-D. Har hatt fri i dag, og det har ført til følgende påbegynte og avsluttede prosjekter:

Skisse og forberedelser til neste akrylmaleri:

En tegneide som jeg er litt spent på: Fikk det plutselig for meg at jeg skulle se hvordan en svart/hvit tegning av et tropisk akvarium ville bli:

Og så litt rutinearbeid: Malt kantene på damen og prøvd henne på veggen:

God helg :-D

ferdig akrylmaleri,

malt med blant annet stjerneanis, potteplante, strå og tannbørste. Og bittelitt pensel. Foreløbig uten tittel:

og hvem skulle trodd: Jeg elsker henne :-D Det er så vidt jeg kan huske første gang jeg har arbeidet med et maleri jeg som har gjort meg skyggeredd i min egen stue, men nå som hun er ferdig...jeg har henne fortsatt stående på staffeliet, for jeg liker så godt å se på henne :-) 

Om hun kommer i butikken eller i Galleriet vites ikke enda. 

Jeg er SÅ fornøyd med den nesa!

Og så er det et eller annet med det blikket, er det ikke? Jeg vet ikke hva, jeg har bare malt det :-D

Nevnte jeg butikken min? ;-) Dersom du ikke finner favorittbildet ditt der, send meg en melding. Ikke helt sikkert det er solgt, det kan være i Galleriet eller jeg har tatt det ut av andre grunner :-D 

from all of me to all of you

på denne dagen før dagen, kvelden før kvelden, vi hører høytidsklokker i det fjerne...gjør vi ikke? 

Det er en kjent sak at høytider kan være ekstra vanskelig for oss single, og denne vi nå står foran er ikke noe unntak. Tvert i mot, den er kanskje hakket værst. Det er så mye jeg har lyst til å si i den forbindelse at det rett og slett er vanskelig å finne ord. Det bobler over, køen av ord ispedd ymse kraftuttrykk blir en eneste vase, og jeg blir stum. I slike tunge stunder finner jeg, som mange før meg, trøst i ordene fra større tenkere enn meg selv. Det er nemlig mye støtte å hente dersom man tar seg bryet med å sette seg inn i klassikerne. Vi har alle våre favoritter, personlig er jeg bl.a. glad i de gamle grekere, men akkurat i dette tilfellet måtte jeg ty til litt mer spesifikk ekspertise for å finne det jeg trengte. 

Jeg gir dere Bridget Jones` (Helen Fielding) Valentines day:

Jepp:

Skal tenke på denne til neste år:

Fokusere på noe annet er alltid lurt:

 

Mine planer for morgendagen: Ha en lang og hyggelig dag på jobb, kjøpe med meg store deler av godterihylla på Kiwi på veg hjem, krølle meg sammen i sofaen og se Star Wars. 

#valentinesday #single #singleonfuckingsvalentinesday #bridgetjones #helenfielding 

meanwhile, in Norway...

Everyday life in Norway: You showel some snow, go to work, in my case the nightshift, drive home, eat, sleap and repeat :-D

...and it still snows...

#winter #snow #norway #hadeland #everydaylife 

ferdig akvarell:

Se for dere Jack Nickolson i "the shining"

"wheeeeres spidy.....?"

:-D

Jeg er åpenbart i et litt skummelt humør om dagen: Damen, som riktignok ble litt mindre skummel etterhvert, er fortsatt ikke helt god: Hun er ferdig, men står i "blindsona" med de skumle øynene sine inn mot veggen her på kontoret, slik alle malerier gjør når jeg er ferdig med dem, for at jeg skal "glemme" dem litt, og så se på dem en siste gang med "nye" øyne. En teknikk som forutsetter elendig hukommelse, men da funker den utmerket :-D

one of those

days som, når all ydmykelse og nederlag er trukket fra, best kan beskrives som underholdende for andre. Hvis man lar det. Denne statusoppdateringen skrev jeg på fb på morgenen i dag: "Startet dagen med å stå ved siden av og se på at bilen min kjørte på gressklipperen."

Saken er den at min elskede gamle holk, i tillegg til småtteri som ulåsbart bensinlokk og konstant igjenfrosset bakdør nå har fått seg den gammelmannssykdommen at han ikke tåler å stå med brekket på når det er kaldt, for da fryser det fast. Og inntil garasjeveggen foran bilen står gressklipperen i vinteropplag. Og gulvet i garasjen er veldig ujevnt. Kombiner dette med liten og lett bil og et lett klaps på bakparten, så kan dere se for dere resten. 

Og så tenker man at da har man kanskje fyllt opp kvota si for en dag, enn si en uke, men et par timer senere "måtte" jeg poste denne:

"... fortsatte noen timer senere med å kjøre avgårde med bakluka oppe. Vel fremme i butikken veltet jeg en vannflaske i kjøleskapet, noe som førte til en dominoeffekt med flasker i uorden i skap i tillegg til utover gulv..."

Nå har det igjen gått noen timer, og siden siste statusoppdatering har jeg rotet meg bort på min egen arbeidsplass i forsøk på å finne en brannøvelse, fått melding fra kommunen om at det er heftelser på eiendommen min jeg ikke visste om (den er riktignok oppklart og i orden), og MENS jeg skriver dette innlegget tikker det inn en mail med beskjed om at strømprisen går opp. 

Jeg har nå tenkt å sitte helt stille i sofaen til dagen er over. Kan noen komme med godteri til meg, for jeg tør ikke gå ut før i morgen?

 

"maler med eføy"

tror jeg? Er det det denne planten heter? En av de få (3) slag jeg klarer å holde i live:

Stadig nye indianernavn i hvert fall, og her kommer et til: "maler med hel stjerneanis"

Damen kommer seg, det må jeg bare si. Nå er jeg skikkelig spent selv, for jeg tror hun kan bli sabla bra :-D 

Ikke glem nyåpning av Galleri Brande i morgen. Jeg vet ikke akkurat når jeg kommer til å være der, har dobbeltbooket en lille smule :-0, men kikk innom gallerigb i morgen tidlig, så sier jeg i fra der :-D

Nyåpning Galleri Brande

Galleri Brande åpner igjen etter en lang juleferie, med noe kjent og noe nytt.

Mine akrylmalerier blir en del av den mer permanente utstillingen, hvor mange og hvilke bilder vil variere. Disse har jeg levert i dag, og så blir det spennende å se hvilke av de som er på veggen på åpningsdagen LØRDAG :-D 

Nye åpningstider Galleri Brande: FREDAG 12-17, LØRDAG 11-15 OG SØNDAG 12-15

Jeg krysser fingrene for masse besøkende både på nyåpningen og videre utover: Tenk om vi sammen klarer å holde liv i dette lille, sjarmerende galleriet, hvor lokale kunstnere/kunsthåndverkere kan vise frem sine ting side om side med de mer kjente, og lokale så vel som turister kan glede seg over vakker kunst og ta en kopp kaffe og en prat. Kanskje får du lyst til å melde deg på et malekurs, kanskje finner du en unik bryllupsgave. Jeg har så lyst til at slike steder skal være en del av lokalmiljøet mitt! Hvis du er enig, så ta en tur innom :-) 

Kanskje vi sees på lørdag?

 

up close and personal

11 fullstendig unyttige funfacts om undertegnede:

Jeg har aldri lakkert tåneglene.

Jeg er redd for høyder fra 0,5 til ca 6 meter, men gi meg gjerne en fjellhylle å dingle med beina fra.

Jeg er i perioder sukkeravhengig. (Hei jeg heter Gunhild og er sukraholiker.)

Jeg elsker å kaste ting.

Jeg fryser alltid på føttene og går med tjukke ullsokker hele året.

Jeg er en skikkelig sparegris, på kanten til gjerrig. Ok, langt over kanten. 

Jeg skriver på en bok. Og en til.

Jeg vasker aldri bilen. ALDRI. Dessverre kan det gå veldig lang tid mellom hver gang noen andre gjør det.

Jeg har aldri tatt solarium.

 

veldig lei av å poste bilder av meg selv nå

Jeg er redd for brødskjæremaskinen i butikken.

 

heller en pen blomst

Jeg elsker å pynte meg når jeg skal noe spesielt. Faktisk.

:-D



 

the taming of the beast

Note to self: Når du har et digert lerret og bestemmer deg for å dekke dette med utallige lag transparent maling for å få frem nyanser og effekter akkurat slik du har forestilt deg oppi hodet, kan det være lurt å begynne med et annet verktøy enn tannbørste. Og dersom du allikevel endte opp med tannbørste....vær glad du ikke har en deadline, og ønsk deg mer tålmodighet. 

 

 Ser frem til lysere dager, dvs malelys også etter at man har vært på dagvakt :-D 

...sombodys watching me...

...og det i min egen stue. Denne dama (? Djevelen? Zombien?) har forkortet livet mitt m flere år allerede bare ved å stå der helt stille på staffeliet sitt når jeg kommer ruslende inn i stua med kaffekoppen på morgenen, ikke helt våken, intetanende, runder hjørnet og så 

Det er mulig hun ikke bare lar seg male over, men faktisk må avlives.

Har noen dagslystimer til maling i løpet av helga, håper på å få dempet henne, men: Hvis dere ikke hører fra meg i løpet av et par dager, så stikk innom en eller annen og sjekk om jeg lever. Eller om hun gjør det. 

foto: istapper

Skjønnheten i udyret: Store deler av landet, mine små kvadratmeter inkludert, mer eller mindre lammet av en overivrig vinter. Kanskje den føler den må ta igjen for å ha vært litt slapp de siste årene?

komfortsona i det fjerne,

så fjernt faktisk, at jeg ikke er sikker på om jeg finner den igjen. Kanskje jeg ikke vil? Livet begynner visstnok der komfortsona slutter, og jeg vet ikke om det er fordi jeg selv ikke har hatt mer enn en tå innafor på flere måneder, men plutselig står jeg nå og maler et ansikt. Og det er omtrent så langt utenfor min male-komfort-sone jeg kan komme: Jeg er selverklært ubrukelig til å male mennesker, det er ikke noe prinsipp eller annen grunn til at jeg aldri har folk med på bildene mine annet enn som en og annen uklar skikkelse, det er fordi jeg ikke får det til... Så var den hemmeligheten avslørt også :-D. 

I halvmørket på morgenen i dag skvatt jeg da dette digre trynet plutselig kikket på meg der jeg vaset rundt i halvsøvne i stua:

hun ser ikke blid ut... og horn??? Hvor kom de fra? Og det var derfor jeg skvatt, for ansiktet jeg prøver å lage, og som jeg har et bilde av inni hodet, er et mildt, varmt et, så det gjenstår en del arbeid kan man si :-D 

God tirsdag

onwards and upwards

Mye viktig som skjer i livet = lite blogging fra denne omvendte bloggeren.

Det er på tide å gå videre, komme i gang igjen, sette seg på hesten, hoppe etter Wirkola eller hva pokker det nå er meningen man skal gjøre, uansett: PÅ TIDE Å MALE IGJEN!!!!!!

Jeg er så ute av trening på kamera mitt at jeg til nå, på første maledag på et halvt år, har klart å kaste bort et par av timene med malelys på å finne ut av innstillinger, selvutløsere og redigering. I tillegg 10 min brukt på å lete etter staffeliet :-D

onwards and upwards

A Christmas Carol, 2000 og 2100

2000: Effektiviteten øker og underholdningsverdien synker nødvendigvis omvendt proposjonalt, for lets face it, (som jeg ellers har prøvd å unngå hele kvelden): Vasking er NM, VM og OL i kjedelig PÅ EN GANG! Vurderer å ringe tilbake til noen av telefonselgerne jeg tidligere har lagt på røret til, bare for distraksjonens skyld, iom at mine venner nå har sviktet meg fullstendig og ikke sendt så mye som en ørliten sms min veg siste timen.

En gang (har en til) og soverommet ferdig. Det går tungt nå. Litt som Oddvar Brå, eller Nordli? og han Nordthug på slutten av 5-mila. Eller kanskje en svenske. 

2100, end of carol, oppsummering og konklusjon: Kom vi i mål? Nei, det kan man vel ikke si. Eller, man kan si det, men da er det ikke sant. Jeg vet rett og slett ikke helt hva som skjedde med den siste timen: Jeg vasket vaskerommet, noe som er ganske lett iom at jeg egentlig ikke bryr meg om at det blir så rent, og så skulle jeg begynne på spisestua. Der fant jeg selve kjernen til alt rotet, nemlig diverse juleplanter, deler til dekorasjoner og julegavepakketing ispedd pepperkakeformer ut over hele bordet, og uten at jeg kan redegjøre for akkurat hvordan det hendte har jeg nå en ny dør-dekorasjon. Ellers er spisestua bare litt mer kaotisk enn den var før.

På 6 timer har jeg altså: Vasket under halvparten av husets rom. Vasket en maskin med klær. Snakket i telefonen nesten 2 timer. Laget en juledekorasjon. 

Note to neste år:

Ikke live-blogge, det er mye morsommere å skrive enn å vaske, og det viser seg at man har ikke så sterk vaskemoral.

Sørge for å ha mulighet til å drikke nok akevitt. 2 ørsmå glass er simpelthen ikke nok i en slik situasjon.

Begynne før. Evt ikke begynne i det hele tatt, men betale noen.

God Jul ♥

A Christmas Carol, 1800 og 1900

1800: Krise!!! En hel time til brukt på telefon og meldinger!!!! Hva skjer med at i dag, akkurat i dag, er det ikke en eneste telefonselger man kan slenge på røret til på jobb? Tvert i mot er det bare hyggelige mennesker man kjenner godt som ringer og sender mld, og kjære Marha Stewart og alle husmødres gudinne, gi meg styrke til å stå imot! Tar en liten akevitt og setter på rock and roll: Siste sjanse, jobber dobbelt dag og natt fra i morgen tidlig, gogogo!

1900: Se der ja: Ferdig-vasket-kjøkken-til-jul: Check! Voldsom effektivitet siste time har ført til ferdigstillelse av kjøkken samt oppheng av klesvask nevnt i første innlegg. Nå er jeg i gang med gang (HIIIIIhihihihi), bare avbrutt av en ørliten neglekrise: Brakk en negl på vaskemaskina og måtte file den, og da jeg så meg i speilet mens jeg filte slo tanken meg om hvor lite vaskeeffetiv jeg så ut, og naturlig oppfølgingstanke ble da: Hva med skaut?

Hva med skaut?

Og så hadde jeg ikke skaut, og det lyselilla chiffon-skjerfet gjorde ikke helt susen, men jeg synes det var forsøket verd så lenge målet var å øke vaske-effektiviteten. Det er klart, hele greia tok jo litt tid, så et kort set-back kan man kanskje kalle det, særlig iom at jeg nå har brukt 4 timer på å vaske et rom og en maskin med klær. Men hey, 2 timer igjen, kjør vaskeprogram!

Sees til avsluttende innlegg med konklusjon og evaluering kl 2100.

A Christmas Carol, 1700

Neineinei!

Har akkurat brukt 50 minutter av timen på å spise middag og snakke i telefonen! De siste 10 minuttene vasket man skapdører på kjøkkenet med en slik fart og intensitet at man ved et uhell slo på en stekeplate med puppen da man lente seg frem for å vaske veggen bak. Kunne blitt riktig så stygt, mulig eget innlegg om nødvendigheten av HMS-rutiner ved julerengjøring senere. 

Ting man har innsett i løpet av andre time:

For å ha noen som helst mulighet til å få gjort noe annet enn å skrive (og snakke i telefonen, eller spise julekaker...mmm...har masse deilige julekaker i fryseren, bakt av bestis Randi...varer aldri til jul allikevel...sikkert supergode med akevitt :-D) blir neste innlegg, bestående av 1800 og 1900-rapportene, presentert samlet og publisert kl 1900. 

A Christmas Carol, 1600

Julevasken startet friskt med et lite uhell som fører til et tips i kategorien "dette hadde det aldri fallt meg inn at jeg trengte å vite", men først, det viktigste, og det som tok mest tid denne første timen:

Finne riktig antrekk. 

For seriøst, man skal vase rundt i sitt eget møkkete hjem i timesvis mens man gjør ting man hater, og da er det viktig å påvirke det man kan påvirke i positiv retning. Cluet er å finne den perfekte combo av moove-good/feel-good/look-good antrekk, for vi kommer ikke unna at man må føle seg komfortabel: Man skal tross alt utføre endel bevegelser i vanskelighetsgrad middels turnøvelser, men man må også føle seg bra! I mitt tilfelle, etter nøye prøving og feiling, kom jeg frem til følgende (du må selv finne det julevaskeantrekk som føles riktig for deg): Kari Traa superundertøybukse, hvit singlet som dekker rumpa og utvaska men superkomfortabel grå genser. Håret høyt, det er viktig. 

Så til tipset: Hvis du, som meg, starter med å sette på en klesvask, og denne feks er ullvask, og du feks tar feil vaskemiddel kan du bruke en kaffemål-skje til å måke pulveret ut av kammeret igjen før du fyller på ullmiddel. Lett som en plett :-D

 

Ting man har innsett i løpet av første time:

Å skulle rapportere til verden en gang i timen legger et effektivt press på julevaskingen, ikke snakk om at jeg kan baile ut nå lizzom. Problemet er at en stor del av hver time går til å rapportere...

LITT akevitt må til.

Ellers er kjøkkenbenken nå gravd frem, og man har allerede lagt bak seg en av de mest forhatte julevaskeoppgavene: Krydderhylla! Yohoooo! Vi gyver løs på time 2!

A Christmas Carol, the beginning

Tidligere år har jeg latt dere følge meg og akevittflaska på vår veg gjennom huset med grønnsåpe og mopp, hvilket har vært (for meg) forbausende populært. I år tar vi (jeg og moppen) en ny vri, da vi (bare jeg, ikke akevitten eller moppen) skal på jobb i morgen tidlig, akevitten må finne seg i å spille en mindre rolle, men i stedet skal jeg kjøre time for time-reportasje fra nuh, 1500, til ca 2100 i kveld. 

1500: Status hus: Miserabel, hadde Enga vært en restaurant hadde vi vært A: stengt og B: på forsiden av VG. For sikkerhets skyld har jeg i løpet av siste uke før jul dratt på meg et par nye møbler fordi de er superfine og jeg fikk de gratis, uten å ha en plan med hvor de skal plasseres, så i tillegg til normalt rot, årgangsmøkk, gavepapir/gaver og blomsterløker/dekorasjoner i ulike stadier av uferdig har jeg nå et ekstra bord og en veggklokke liggende på dertil uegnede plasser. Akkurat hjemme fra jobb, gyver løs nuh! Her kan det dukke opp uvurderlige tips til julevasken ingen noensinne har tenkt på før, følg med!

Sees kl 1600

 

a lonely hearts perspective

Var en tur innom Galleri Brande i dag og knipset en masse bilder av alt det flotte de har der nå før jul. Da jeg kom hjem og lastet opp bildene var det en ting som slo meg, et uttrykk som gikk igjen i mange av de motivene jeg hadde valgt ut, eller kanskje det bare er min tolkning: De ser liksom litt ensomme ut?

Jeg er så heldig at jeg har et liv og et nettverk som gjør at jeg kan velge om jeg vil være alene eller ikke, og det er sjelden jeg føler meg ensom. Det er noe jeg til vanlig er bevisst på og takknemlig for. I tillegg er jeg en smule introvert og har stort behov for alenetid. Men i dag føler jeg meg altså litt ensom. Det er lørdag ettermiddag og jeg er alene. Skal på en ekstra nattevakt, så det var forsåvidt aldri noen vits i å prøve å lage noen spennende planer heller.  Høyt henger de og så videre. 

Så her sitter jeg altså og føler meg litt ensom. Uten at jeg med det ønsker at noe var annerledes i livet mitt, jeg liker det godt akkurat som det er. Er bare litt...ensom. Akkurat nå...

...etter å ha vært på vift på formiddagen, få timer før jeg drar på jobb for å tilbringe 9,5 time med en god kollega, og mens jeg chatter med 3 venner samtidig... Hm...

...snakk om at å skrive ting ned kan få de til å framstå i et annet lys: Ensomhetsfølelse, som man nå ser var godt iblandet selvmedlidenhet/selvopptatthet, betraktelig krympet under skriving av dette innlegg. Det som er mer reelt er frykt for ensomhet, og den tror jeg er universell. Hvorfor snakker vi så lite om det? Hvorfor er det tabu å si høyt at man føler seg ensom? For det kjente jeg på nå mens jeg skrev dette, at her tråkker jeg egentlig godt uttafor komfortsona mi. De aller fleste vil oppleve det i en eller annen periode i livet, og vi er alle redde for det. Hvorfor skal det da føles ydmykende å innrømme det?

I jobbsammenheng har jeg opp gjennom årene sett så mange former for ensomhet, også mange man vanligvis ikke tenker på muligheten av, og det har lært meg at ensomhet er noe du ikke kan garantere deg mot. Og her burde jeg ha et inspirerende klokt ord, en oppløftende historie eller et godt råd som avslutning, men dette er ikke en slik blogg. Noen ganger er det lov å bare føle seg litt ensom, og det er greit :-)

Alle foto er av kunst nå tilgjengelig hos Galleri Brande

 

bilde, bilde på veggen der

...hvem er Vakrest i Landet Her? Uten med dette å melde meg på noen nasjonal konkurranse, her er noen av "mine" på veggene i sine nye hjem. De som ikke er solgt er diskret, helt uten kjøpepress av noe slag, slik det heller ikke er kjøpepress på slutten av dette innlegget, utstyrt med lenke til butikken.

Dette henger strengt tatt på min egen vegg:

Det nydelige bildet nederst til høyre er ikke mitt, vet dessverre ikke hvem kunstneren er.

 

Hele butikken HER :-D

 

Birthday in Bergen

Bergen by umbrella

morgen I Bergen

...but when you finally do...

Leaving Roa is hard to do

Bergen Baby!

Ikke ofte jeg forhåndsskriver et innlegg, men når dere leser dette er det kanskje fredag kl 9 eller 12 eller noe, og jeg later som om jeg snakker med dere i nå-tid, mens i virkeligheten satt jeg og skrev dette kvelden før. Teknikken ass! Det hadde kanskje vært mer overbevisende hvis jeg ikke akkurat hadde skrevet at jeg forhåndsskriver, eller fortalt at jeg later som det er nåtid, når jeg leser i gjennom ser jeg at hele første del av dette innlegget bare ble tull, anbefaler at dere går til neste kapittel, under bildet:

Saken er den, at når dere leser dette sitter jeg på på toget til Bergen! Et lite reiseeventyr jeg ikke har skrevet så mye om, rett og slett fordi jeg har hatt litt fulle dager i det siste, slik det gjerne er i forbindelse med utstilling bl.a. 

Jeg kjører Bergensbanen til og fra, har aldri kjørt den før, noen vil kanskje si at det kunne klart seg med en veg, dem om det. Jeg har med 2 bøker, skrivebok, mobil og godt sovehjerte, tror det skal bli flotte turer. Det blir reisedagbok, håndskrevet som sist. Jeg vet det ikke var helt lett å lese teksten på mobil, men det var så utrolig mye mer inspirerende å skrive på den måten, så slik blir det. Og bilder selvfølgelig :-) 

Turen starter på bilverkstedet, der setter jeg fra meg blikkboksen min slik at de kan finne ut av hvorfor oljelampa lyser som et for tidlig tent juletre. Snille verkstedet mitt (aldeles gratis reklame) kjører meg så til stasjonen, og setter senere bilen min der så den står klar til meg når jeg kommer hjem søndag. 

Bergen Baby!

Bugle + Galleri Brande = sant

Juleutstilling på Galleri Brande fra lørdag, masse fint, kommer med bilder fra hele senere:

Vår kjære rare Bugle har denne gangen fått følge av slike, som gir første innblikk i historien som ligger bak disse bildene. Jeg sa jeg skulle vise dere resten av disse frem mot utstillingsåpning, men jeg har ombestemt meg litt: Foreløbig må må dere gå på galleri for å se, så kommer de samlet her senere. En smakebit:

Bugle har selvfølgelig også med seg kort på juleutstilling, og i tillegg, one time only, viser han frem tidlige skisser av nye motiver:

Galleri Brande, fom lørdag kl 11.00

Bugles verden, eller:

En hemmelighet i ferd med å bli avslørt: På lørdag åpner juleutstillingen i Galleri Brande, og Bugle er så heldig å få delta med alle 7 motiver som er laget foreløbig. For dere som kjenner ham fra før, og dere som vil bli kjent, blir dette en mulighet til å få første "levende" glimt inn i Bugles verden. Bugle er nemlig en del av en større historie og et eget univers, som jeg håper en gang skal bli til en bok. Eller mange. Dæven steike, nå sa jeg det høyt! Hvordan og når er fortsatt ikke klart, men bok skal det bli :-D

Bugle er så heldig å ha fått tildelt en hel vegg, og der vil motivene henge i kronologisk rekkefølge med et følgekort til hvert motiv, som sier noe om fortellingen som ligger bak. Fram mot utstillingsåpningen lørdag presenterer jeg disse her på bloggen, og her kommer begynnelsen:

(du skal`a?)

(fobi)

Lørdag 25 november 11-16 på Galleri Brande

 

nok et eksempel på at det hjelper å snakke om det...

...malesperre herved avlyst for denne gang :-D Tror ikke egentlig det var en male-sperre, mer en akryl, olje og alt annet på lerret-sperre, for i det jeg fant frem et papirark og akvarellfargene mine var det i grunnen ikke så vanskelig. Legg til Google, et uunværlig hjelpemiddel på inspirasjonssida, og dette eventyret vokste frem i løpet av noen timer i går kveld og i dag. Skjebnen til bildet er ikke bestemt enda, den er så fersk at den ikke har fått på seg hverken signatur eller ferniss, og jeg vurderer om dette er en av de (ytterst få) jeg faktisk har lyst til å beholde selv. 

Ingen tvil om at denne skal ha svart passepartout! 

Et underlag av akvarell, med pastell og decoupage oppå, ca A4 str. 

Phu! Så godt å være i gang igjen! Får en slags rusfølelse i blant når jeg maler, ikke alltid, men de gangene jeg føler at det skjer noe magisk mellom hode, hånd og papir/lerret. En av de få tingene som kan få meg til å glemme å spise bla, så hadde jeg opplevd det oftere hadde jeg vært drittynn :-D

Les mer i arkivet » Februar 2018 » Januar 2018 » Desember 2017
madebygb

madebygb

49, Lunner

Hei på seg, Gunhild her :-) Hobbykunstner/fotograf som innimellom reiser på tur. For eksempel til Mexico. Koselig å se deg :-) Ønsker du mer info om malerier/tegninger og annet ta kontakt på gunhild@gallerigb.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker